Det å bli voksen. . . Få ansvar, klare seg selv, betale regninger, få barn, gifte meg, kjøpe hus, få masse lån. Ja – hele den voksengreia. Kommer jeg noen gang til å bli klar? Kommer jeg til å klare å være voksen? Jeg vil ikke bli voksen, jeg kommer nok aldri til å bli klar for å bli voksen. Og til min store fortvilelse – det finnes ingen guide i voksenlivet. Det jeg blir mest redd av, er tanken på å flytte for seg selv. Jeg vil ikke bo for meg selv, jeg er rett og slett dritredd for å bo alene. Så enn så lenge er jeg overlykkerlig for at jeg har muligheten til å bo med pappa. . .

Er flere ganger jeg tenker tilbake på barndommen min og når problemene og stresset begynte. Hadde jeg egentlig bekymringer da jeg var 10 år? 5 år?  Det er lett for 10-12 åringer å si at de er bekymret og har mye å tenke på, men let’s get real – dere aner ikke hva dere har i vente om dere allerede tror verden kommer til å falle i hodet på dere. Mye mulig jeg sa det samme selv i den alderen, men om jeg bare hadde visst hvilke bekymringer som kom til å komme med årene, så ville jeg nok ikke sagt et eneste ord.

Jeg har heldigvis aldri hatt en trøblete barndom som jeg kan huske. Har aldri vært i problemer med politiet eller brutt loven. Etter det jeg har fått forståelse for blir trøbbelmakerne bare yngre og yngre med årene, eller så legger jeg bare mer merke til det nå. Jeg blir rett og slett sjokkert over tanken på at 10-11 åringer så tidlig i livet er i problemer med lovens lange arm. Ikke minst tenker jeg på foreldrene og hvordan i alle dager det er mulig å havne i klammeri i så ung alder. . . Men tidene endrer seg vel, og det gjør jo generasjonene også.

Men en ting jeg har skjønt nå, er at det er filleting du bekymrer deg over på barneskolen, det er ingen ting i forhold til det du møter i “voksenlivet”. For ja, uansett om jeg lever i fornektelse – jeg har allerede vært voksen i godt over ett år. . . Det er penger, jobb, bil, lån, skole, utdanning, søvnløse netter, tusen tanker. Alt dette vil komme med tiden, tro meg. Så nyt barneårene dine mens du kan! Og ikke heng med folk som betyr trøbbel, det går like fort utover deg selv. Og når du blir voksen er det sikkert ikke så kult å tenke på at du ligger i arkivet til politiet.

Jeg får bare bite tennene sammen og tenke tilbake på tiden da jeg var “ung”, haha føler jeg dødsgammel når jeg sier sånt. . .