I dag kl 15.00 hadde Telenor styremøte, hvor de vedtok om vår lokasjon i Harstad skulle legges ned eller ikke. Kl 15.30 hadde hele kundesenteret vårt allmøte, og kl 15.55 fikk vi vite at de hadde besluttet å legge ned. Fra 01.01.18 er ikke kundesenteret lengre i drift og vi er 86 personer som står uten jobb.

Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg faktisk ikke tenker så mye over det akkurat nå. Jeg føler meg ganske likegyldig, på en måte. Sikkert en naturlig reaksjon, eller så kommer den senere. Det kom jo ikke som et sjokk, vi har tross alt ventet på denne beskjeden i over en måned nå. Alle var fullstendig klar over at det kom til å bli nedleggelse, selv om man innerst inne hadde et lite håp. Jeg er så klart veldig skuffet over avgjørelsen. Vi var det siste kundesenteret i nord og nå er det “nordligste” kundesenteret de har, i Gjøvik. Jeg synes det er trist at store bedrifter ikke ser mulighetene i nord, men i stedet legger all drift sørover. Det gjelder overhodet ikke kun Telenor – men flere bedrifter som kutter arbeidsplassene i nord.

Heldigvis er arbeidsledigheten i Harstad utrolig lav, noe som gjør at vi forhåpentligvis får oss jobb igjen alle sammen. Uheldigvis er det mye som krever at man er faglært, noe et fåtall av oss er. Men noen har jo tenkt å flytte, noen vil studere, noen skal ta seg et “friår” og kun leve på sluttpakken vi får. Forhåpentligvis ordner det seg på alle, og jeg bare håper at samtlige av mine kolleger finner noe å gjøre. Og at de får gjøre noe de ønsker å gjøre.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Jeg for min del ser på det her som en mulighet, i stedet for en negativ ting. Man må jo nesten det, ellers blir man begravd i det. Kanskje jeg endelig får det sparket jeg trengte og tar en utdanning? Jeg har snakket mye med kompisen min Daniel (som jobber på hurtigruta) om å muligens ta lærlingtiden min (som jeg aldri tok etter vgs.. Nå angrer jeg) på hurtigruta som resepsjonist, eller starte på lærerstudiet sammen med han neste høst. Sistnevnte er uten tvil enda en tanke bare, haha. Jeg aner jo ikke om jeg ville trivdes med å være lærer en gang. Kanskje jeg får meg en assistentjobb på en skole her i byen over nyttår, bare for å se? Hadde kanskje vært gøy!

Så til slutt – tusen takk til alle mine fantastiske kolleger og ledere jeg har hatt, for 2,5 fine år ♥ Dere vil bli savnet. Heldigvis har vi enda noen uker igjen sammen. Det blir litt uvirkelig å skulle starte en hverdag over nyttår hvor man ikke møtes hver morgen.