all PR ække alltid god PR (heldigvis)

  • Skrevet 05.10.2016
  • Klokken 14:30

Jeg skal prøve å holde meg saklig. Selv om det natulig nok er litt vanskelig å skulle holde en saklig tone her. Blir uansett et langt innlegg merker jeg, siden det skal godt gjøres å korte ned, haha.

Kommer kanskje ikke som noen overraskelse at det er "mannegruppa ottar" jeg snakker om, gruppa som har hatt rundt 38.000 medlemmer hvor alle er menn. Deres lille fristed, som de så fint sier, hvor de kan dele morsomme vitser og bilder uten at vi damer/jenter/kvinner skal få innsyn eller forstyrre dem i deres lille hule. Og i gruppereglene er det spesielt to ting som skal følges; ingen pedofili, ingen pornografi. To regler som har blitt brutt så til de grader. Og er du medlem av denne gruppen og ser noe du mener ikke hører hjemme der, så får du heller ikke rapportere innlegget - for en annen regel er at rapportering av innlegg er ikke tillatt.

Først og fremst: det GLEDER mitt hjerte å se at medlemstallet stadig går ned, og spesielt å se at jeg har mindre venner som er medlem der nå - enn det var i går. De har på bare noen dager mistet over 10.000 medlemmer. Det gleder meg at noen menn ser hvor tåpelig opplegg dette er og velger å ta avstand for å ikke bli assosiert med gruppen, der har man "ekte mannfolk". Som det forøvrig påstås at alle i gruppen er... Vel, vel.

Jeg skal ikke bli fanatisk å slette vennene mine som er medlem der. For selv om et knippe mannfolk har postet ekstremt ufine ting der er det ikke gitt at alle gjør det. Noen er jo også medlem for research for eksempel. Jeg trenger ikke komme med eksempel her - men dere vet nå hvordan det er å dra alle under en kam. Det er sjelden populært for de det går ut over og det er sjelden riktig å gjøre det. Selv om jeg absolutt råder alle til å melde seg ut, da et medlemsskap der uansett ikke ser så bra ut.

Jeg synes bare man skal få en ting klart, da det kan virke som at noen ikke har skjønt det? Man lager ikke vitser om pedofili, incest, voldtekt, overgrep eller kommer med trusler mot andre som enkelte i gruppen har kommet med. Man truer ikke 13 år gamle jenter, (man skal forøvrig ikke true NOEN) hva er det som får folk til å true BARN? Man sier ikke at folk fortjener å bli voldtatt. Man sier ikke at folk fortjener bank og det som verre er. Man trakasserer ikke mennesker. Man henger ikke ut mennesker, for eksempel i form av å spre bilder av seksuell karakter. Man bare gjør ikke sånt.

Det er godt mulig at enkelte ting som ser stygge ut på papiret akkurat dekkes av ytringsfriheten (refererer nå til en uttalelse fra kripos tidligere i år) og at man ikke kan bli straffet for å si eller skrive det - men fy faen. Alle har hørt om normal folkeskikk og de fleste innehar filter som fanger opp hva som ikke burde/burde bli sagt på det o-store internett og generelt sagt i det hele og store. Også må jeg bare føye til at det er jo ganske flaut og ikke minst ganske ulogisk at krenkende ting og vitser om incest/voldtekt kommer fra FEDRE SELV? It makes no sense for meg at mennesker som selv har barn skal kunne tulle om sånne ting. Selv om det såklart ikke hører hjemme noen plass at noen skal tulle om sånt, så sjokkerer det meg litt ekstra.

Så er det dette lille stuntet deres, da. "For å bevise at de ikke er dårlige mennesker" startet de altså en innsamlingsaksjon for barnekreftforeningen. Kudos til barnekreftforeningen for å stoppe denne aksjonen. Jeg vet det er blandet med meninger om akkurat dette, men jeg synes det var helt rett gjort av dem. Noen av de som donerte la ved utrolig ufine tekster som inneholdt både det ene og det andre, noe som ikke kan aksepteres. Jeg har full forståelse for at de ikke vil bli assosiert med en slik gruppe og sånne folk man kan finne i gruppen - og det er helt ærlig ikke verre enn at vil noen fra gruppen donere, så gjør det ANONYMT! Vil du det virkelig, så trenger du ikke gjøre det kun fordi du vil at "mannegruppa ottar" skal bli satt i et godt lys. Kan love dere at det ikke funker.

Jeg vet mange har prøvd å rapportere gruppen, meg selv inkludert, uten at det har gitt resultat. Jeg fikk til og med svar fra facebook om at rapporteringen var gjennomgått og gruppen fjernet fordi den strider mot facebook sine retningslinjer. LIKEVEL er den enda oppe?? Skjønn det den som kan.

Det sies at all PR er god PR, men ække alltid det skjønneruuuu. Og GODT ER DET. Selv om administratorene skryter noe fælt over at de har fått så mange forespørsler nå mens alt har vært i media. Blir jo ikke overrasket egentlig, de pedofile stiller seg vel i kø nå for å få innsyn i gruppen.. Håper gruppen blir tatt ned og jeg er veldig glad politiet tar dette alvorlig. 

Og til dere som har blitt hengt ut - faen dere er rå og tøff som står frem med navn og forteller til media! Så håper jeg det går bra med dere.


kommentarer: 0



de lar dem ligge igjen for å dø

  • Skrevet 03.10.2016
  • Klokken 21:04

Takket være facebook får jeg hver dag vite hva jeg gjorde på samme dag for x antall år siden. Noen ganger til min store fortvilelse og noen ganger til min store glede. I dag fikk jeg opp varsel at for fire år siden ble jeg fadder via WWF til neshorn og tigre. 250kr totalt som går til WWF hver måned. Det er noe jeg donerer med glede, og ikke en eneste gang har jeg tenkt "faen det var kjipt" når pengene har gått ut fra konto. Det er penger jeg likevel hadde brukt til middag på en søndag liksom, det er altså ikke så veldig kjipt å gå glipp av.

Og for ikke å snakke om gleden når jeg mottar nyhetsbrevet fra WWF og de forteller meg at antall tigre i verden har gått opp - ALTSÅ!! ♥ ♥ ♥ Det er de små gledene i hverdagen. Jeg er ikke en person som engasjerer meg så mye og jeg leser meg ikke side opp og ned, men jeg har funnet ut at dette er en ting jeg vil støtte opp under og ikke minst har jeg muligheten til å gjøre det.

Man trenger ikke donere store summer, minstesummen er 125kr og som man sier - alle monner drar. Les gjerne mer på WWF sine hjemmesider HER. Som jeg liker å si: alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Det er ikke så alt for mye som skal til :-) Og man trenger ikke støtte WWF heller, alle finner sin egen hjertesak som de ønsker å støtte. Men jeg synes helt ærlig alle burde støtte noe. Også får man skattefradrag da, så helt ærlig; hvorfor skal man IKKE støtte saker? Jeg bare lurer.

HER kan du bli fadder, og jeg håper i alle fall noen av dere tar steget. Du kan bli fadder for rovdyr, elefanter, neshorn, tiger, isbjørn og panda - selv om jeg egentlig tror alle donasjoner går litt til alt, ikke kun til det dyret du velger å bli fadder på.

Bildet under her sier sitt.


kommentarer: 0



«men dere er jo bare halvsøsken, sant?»

  • Skrevet 11.08.2016
  • Klokken 20:51

Å ha søsken som har andre foreldre har i alle år for meg vært litt vanskelig. Jeg føler meg på sett og vis som enebarn, selv om jeg har fire søsken. To hos mamma og to hos pappa. Eller for å være presis, "halvsøsken", som veldig mange har en trang til å påpeke. Jeg står på en måte i midten alene, søskene mine har jo tross alt en hel familie jeg ikke er en del av genetisk sett. Også er de jo hverandre og de er hverandres "helsøsken".

Misforstå meg ikke, for jeg er tonnevis fornøyd med de familiene jeg har og har kontakt med flere fra familiene til mine søsken. Besteforeldrene til to av søskene mine har i alle år vært som mine egne besteforeldre helt siden jeg var 6 år, alltid tatt meg godt imot og vært så veldig glade i meg. Og jeg er evig takknemlig for å enda ha en bestemor i Lofoten, og en bestefar som er veldig savnet da han nettopp gikk bort.. ♥

Men samtidig er det litt sårt å skulle stå her alene, på en måte. Og spesielt når man får slengt etter seg at man bare har halvsøsken. Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra at det må poengteres når jeg omtaler dem som søsken. «men dere er jo bare halvsøsken, sant?» Hva får de ut av det? Hva er greia liksom? Er det ikke like mye søsken om man har forskjellige foreldre? Jeg kan skjønne de som spør og som faktisk lurer på om man er helsøsken, eller har samme foreldre. Men greia er de som må poengtere det. De som vet det veldig godt og ikke trenger å få det bekreftet. 

Jeg kjenner ikke jeg blir sur når det blir sagt, men jeg blir lei meg. Lei meg fordi jeg har hørt det så mange ganger, og spesielt fra folk som har helsøsken. Og selv om de kanskje ikke mener det sånn høres det nesten ut som de sier det på en nedverdigende måte. Og man skulle tro at etter å ha hørt det i mange år, så ville jeg ha kommet på et svar som føltes naturlig ut. Et motsvar som kanskje kunne sette dem litt ut og få dem til å forstå at «bare» halvsøsken er jo like forbanna bra som alle andre søsken, og at man ikke trenger å poengtere det. Men det er like ubehagelig å svare på det hver gang, og jeg blir like satt ut.

  http://bloggfiler.no/stineemarik.blogg.no/images/817172-8-1410125980347.jpg

Uansett hvor sprøtt det er å skulle si noe sånt - så er jeg takknemlig for at mamma og pappa ikke forble sammen. For hadde de det hadde jeg mest sannsynlig ikke hatt 4 småsøsken den dag i dag. Jeg hadde i alle fall ikke hatt de fire som jeg har nå. Kanskje hadde jeg vært enebarn, eller kanskje hadde jeg bare hatt en søster. Jeg er så glad for at jeg har fire små som ser opp til meg, er glade i meg og som jeg kan skjemme litt bort når det passer seg. Jeg er glad for å få ta del i livene deres og se på at de blir eldre, kanskje til og med være med på å lære dem noe nytt.

Jeg elsker å være storesøster. Og det er den fineste gaven mamma og pappa noen gang har gitt meg.


kommentarer: 1



for noen år siden var det vi...

  • Skrevet 15.11.2015
  • Klokken 18:02

Alle har vel til nå fått med seg det fryktelige terrorangrepet i Paris for noen dager siden. Det er helt utenkelig at folk kan være så forbanna feige og ondskapsfulle mot andre mennesker, og det gjør meg så sint og lei meg. Jeg har holdt meg litt ekstra unna VG og dagbladet de siste dagene i frykt for å se de verste bildene, men facebook klarer man jo aldri å holde seg unna. Så da har jeg jo fått med meg at det ikke overraskende er folk som alltid skal ha noe å klage på, som bare MÅ kritisere og gjøre det til noe negativt at folk har valgt å vise sin støtte til Frankrike via nettopp facebook.

Jeg vet at det er krig hver dag. Jeg vet at det er helt vanlig at byer blir bombet og uskyldige mennesker mister livet hver-eneste-dag. Jeg sier ikke at jeg ikke bryr meg om disse landene bare fordi jeg endrer mitt profilbilde for å støtte Frankrike nå, og ikke hadde flagget til Libanon når det ble bombet dagen før Paris. Jeg prøver heller ikke å si at det er såpass uvanlig med terror at jeg kun reagerer når Paris blir målet.

Jeg kan skjønne at mennesker som er fra eller bor i byer hvor slikt skjer så å si hver dag, reagerer på at facebook ikke gir dem muligheten til å ha sitt eget flagg på profilbildene sine. Jeg kan skjønne at dette er veldig provoserende, men det betyr ikke at folk som meg, som har endret profilbilde nå, skal bli sett ned på og beskyldt for å ikke bry seg om resten av verden. Jeg er enig i at det ikke kun skal være tilfeller som dette som gjør det mulig å legge på slike filtre på profilbildene, facebook burde åpne for å ha flaggene til alle de utsatte landene.

Men jeg kan også skjønne at folk ikke viser like mye støtte til de landene som er utsatt for dette så å si daglig. Det er blitt såpass vanlig at sånt skjer i enkelte land at vi ikke tenker over det. Men! Det betyr jo ikke at vi ikke bryr oss. Mange donerer penger til røde kors og andre organisasjoner for å hjelpe land som er utsatt, så å ta alle under en kam blir feil. Avisene skriver jo daglig om krig, bombing og all elendigheten, i tillegg til at vi får se det på nyhetene. Så ingen blir glemt, det blir bare ikke like stort fokus på facebook. . . 

En annen grunn til at mange (i alle fall norske) velger å støtte Frankrike nå, er fordi det er et land som er ganske så likt vårt eget. Man tenker at skjer det der, så kunne det like gjerne vært her. Man kan på en måte kjenne seg litt mer igjen i Frankrike, foran for eksempel Irak eller Syria hvor det er mer vanlig at slike angrep skjer. Nok en gang - det betyr ikke at vi ikke viser medlidenhet til nevnte land heller, bare at det er litt mer fjernt enn det Frankrike er for oss. Jeg skal jo ikke snakke for alle og enhver, men jeg tenker i alle fall sånn.

Folk må gjerne ytre sine meninger, men når det kommer kommentarer som "dere gjør ingen forskjell med å endre profilbilde", eller "doner heller penger i stedet for å endre profilbilde" NO SHIT! Tror dere folk er under den oppfatning at skifter man bilde, så gjør man en forskjell? Å skifte profilbilde indikerer bare at man støtter hverandre, og står sammen i kampen mot terror. Vi viser at vi bryr oss og ønsker dem alt godt. Jeg tror ikke at mitt flerfargede profilbilde kommer til å hjelpe Paris med å bygge byen opp igjen. Men jeg tror - og vet - at de setter pris på støtten dem får. Og donere penger. . . Skal vi donere penger til Frankrike, er det det folk mener? Frankrike er jo ikke akkurat et land hvor de lever dårlig og har bruk for donasjoner fra oss, så akkurat DEN ser jeg ikke. . .

For noen år siden var det vi som fikk støtte og gode ord fra hele verden. Akkurat nå er det Frankrike som trenger det og jeg akter å vise min støtte med å endre mitt profilbilde.


kommentarer: 1



alle kan gjøre noe

  • Skrevet 06.11.2015
  • Klokken 22:12

Vi kan ikke alle være mot pels, holde oss unna kjøtt, få oss fadderbarn, støtte kirkens nødhjelp, kjøpe kun sminke som ikke er dyretestet OG støtte alle saker som kan støttes. Tenk om alle skulle donert 10 kroner til hver en sak. . . Det ville blitt mye penger på en måned, altså! Men som sagt, alle kan gjøre NOE. Omså det bare er èn sak man står for, så er det godt nok i massevis. Så lenge du viser at du bryr deg - og er villig til å gjøre noe med det. Man skal ikke overbevise noen andre enn seg selv egentlig, og jeg blir ikke mer imponert av noen for at de støtter 100 gode saker - kontra en god sak. Jeg sier ikke at det er dårlig om du støtter flere ting, overhodet, men så lenge du tror på det selv og har lyst til å støtte er det det som teller :-) Men det er nå bare min mening!

For tre år siden ble jeg fadder til neshorn og tigre men av en eller annen grunn tok det plutselig slutt. Ikke vet jeg, jeg gikk vel tom for penger haha! Men dette er likevel noe jeg bryr meg om og synes så synd på de stakkars dyrene. Så i går tok jeg opp fadderskapet igjen og kan kalle meg lykkelig fadder til både tigre og neshorn igjen. Jeg vet det er teit å si, og i det hele tatt tenke, men jeg føler jeg har en tiger og et neshorn som nå er mine fadderbarn. Whatever makes me happy, right?

- Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe -

Jeg oppfordrer så klart alle til å bli fadre. Jeg donerer 125kr til hver i måneden, og det er 250kr som jeg sikkert uansett hadde brukt på noe ubetydelig. Så da lar jeg de gå til noe som betyr noe! Jeg får så vondt i meg for disse stakkars dyrene og får egentlig bare lyst til å adoptere alle hjem til Norge. Det går jo så klart ikke, så får nøye meg med å være fadder! Det er så mye forskjellig du kan bli fadder til, blant annet isbjørner, råvdyr i Norge og elefanter. I denne omgangen ble det neshorn og tigre - men jeg ser ikke bort fra at jeg kanskje utvider det etter hvert!

Om du vil lese mer om det å bli fadder, kan du gå på WWF.NO ♥


kommentarer: 1



det er ikke lov å være stolt

  • Skrevet 16.06.2015
  • Klokken 18:47

Folk (spesielt jenter) i dag er alt for dårlige til å rose seg selv, være stolt, gi seg selv en klapp på skulderen, skryte litt. Hvorfor skal man ikke få lov å være fornøyd om man overrasker seg selv eller gjør noe man synes er bra? Janteloven står enda sterkt, og man merker hvor hardt det blir slått ned på om noen - gud forby - skal være fornøyde over egen innsats eller oppnåelse. Man skal ikke ha lov å lykkes, ei heller være stolt av seg selv.

Hvilke signaler sender dette til unge jenter i dag, som mest sannsynlig har nok med å prøve å leve opp til sinnsyke idealene som ellers har blitt satt? Kroppshysteriet som er i dag får meg til å se rødt. Jeg vet selv at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å komme dit, i alle fall ikke helt i mål, og har egentlig slått meg til ro med det. Det er verre med de som er 12-13 år i dag. For dem er det ikke like enkelt å akseptere slik de ser ut og hvordan de er, om de stadig blir minnet på hva de "burde vært". Da ikke bare av media, men andre unge i dag som kanskje ligger litt nærmere "det perfekte idealet" og har forstått nettopp dette.

Så, på toppen av dette - så skal det altså ikke være lov å unne andre eller seg selv suksess. Man skal ikke åpenlyst skryte av seg selv eller gi seg selv ros, for da blir du sett ned på. De unge i dag lærer at om noen oppnår noe, så må det unnskyldes av andre og man har lov å rakke ned på dem. Da har du lov å slenge dritt, "bare fordi". Du har plutselig lov å si at suksessen skyldes noe negativt og det ikke var fortjent, selv om det mest sannsynlig var fortjent som faen.

Det er lov å gi bort litt skryt når andre lykkes, og det er lov å gi bort skryt om du selv lykkes med noe. Det er lov å heie frem andre over målstreken. Og - det er faktisk lov å være sjalu. Uheldigvis er det også lov å ytre egne meninger i dette landet, noe jeg daglig ser folk misbruke så til de tusner over nettet. Det er ikke kult å lese en artikkel på VG om noen som har lykkes og nådd toppen, for deretter å kommentere nedlatende ting i kommentarfeltet som om du er så mye bedre. Kan du klikke "send" med god samvittighet? Gjør det deg selv til et bedre menneske?

Jeg har tidligere vært redd for å kunne skryte litt av meg selv og fortelle mine gode kvaliteter. Hvorfor er det mer sosialt akseptabelt å fortelle de negative sidene ved deg selv, fremfor de positive? For sånn er det jo. Spør du noen om de kan si 5 positive og 5 negative ting om seg selv, så kvier de seg for å si de positive - mens de negative kommer på løpende bånd.

Så en liten utfordring til dere - kommenter noen positive sider ved deg selv under her. Skryt litt! Jeg vil så gjerne høre hvilke gode kvaliteter dere har, og at dere skal være stole over dere selv :-)

Beklager om innlegget ble litt rotete, her skrives det bare ut fra tankene!


kommentarer: 1



kjære syklister jeg deler vei med.

  • Skrevet 23.04.2015
  • Klokken 21:58

Jeg har alltid blitt fortalt hvor viktig det er å bruke refleksvest når man går ute i mørket. Jeg har også fått med meg at det ikke er lurt å gå helt mørkkledd om man nå absolutt ikke har mulighet til å bruke refleks, av en eller annen grunn. Også har jeg skjønt det at sykler har like mye rett til å være på veien, som biler. . . I går kunne jeg tatt livet av en syklist. Ikke fordi jeg ikke fulgte med, eller fordi jeg kjørte for fort. Men fordi det ikke var gatelys der, syklisten var ikledd sort fra topp til tå, hadde hette på, manglet hjem, hadde droppet refleksvesten og gjorde plutselig et hopp fra siden av veien, til nesten midt på. Jeg har aldri hatt så høy puls i mitt liv, for jeg så jo ikke mannen før jeg var 7-8 meter bak han i 60km/t. Heldigvis lå jeg ikke over fartsgrensen og det kom ingen biler i mot på andre siden, men jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd.

For å kunne ferdes på veien med kjøretøy må man ha hatt opplæring og sertifikat. Hvorfor skal det ikke være likt for syklister da? De krever jo at bilistene skal dele vei med dem, men gang på gang ser jeg eksempler hvor syklister rett og slett ikke hører til på veien. Det finnes jo regler for dem også såklart, det er bare valgfritt om folk setter seg ned å leser dem før de hopper på sykkelen. Hvorfor kan det ikke bli påkrevd opplæring for syklister i likhet med alle andre kjøretøy?

Det deles ut sykkelsertifikat på skolene for å kunne få lov å sykle til og fra skolen. Dette synes jeg ikke er en dum sak. Om du skal få lov å ferdes på veien sammen med andre kjøretøy, burde du ha en lappe som sier at du er i stand til det og har hatt nødvendig opplæring. At du vet hvor du skal ligge på veien, hvordan du skal signalisere hvor du skal og vet hva sykkelen må være utstyrt med. Det er ikke bare barn som trenger å lære seg hvordan man skal sykle! For det skal ikke mye til for å omkomme i en bilulykke, og det skal i alle fall ikke mye til om ferdes på noe så lite som en sykkel. . .

En annen ting - man får bot om man mangler et lys på bilen eller ikke bruker bilbelte, men jeg ser ikke at politiet stopper syklister som mangler lys eller ikke har på seg refleksvest - sånn at bilister faktisk kan se at det er flere på veien. Det er heller ikke blitt påbudt med sykkelhjelm enda, (som jeg finner HELT utrolig i år 2015. . .) noe som kan redde liv like mye som et bilbelte. Om syklister absolutt skal dele veien med bilister - så synes jeg virkelig de skal ha like mye regler som bilister har. I alle fall med tanke på at de deler vei med blikkbokser på flere tusen kilo, og mange er så uoppmerksomme som de er.

Så vær så snill - dere som sykler på veien sammen med bilene. Sett dere inn i reglene på trygg trafikk, bruk refleksvest (!!), ha på hjelm og sykle helt til høyre på veien. At du plutselig vrir om styret og spretter ut i veien kan koste deg livet. 

________________________________________________________________________________

Del gjerne innlegget om du er enig.


kommentarer: 5



jeg har depresjon

  • Skrevet 20.02.2015
  • Klokken 23:48

De siste månedene har for meg vært veldig tunge. Jeg har slitt psykisk, og uten å ha vært hos en lege er jeg ganske sikker på at jeg har hatt depresjon (hilsen meg som setter diagnoser etter symptomer funnet på nettet) - og enda har det bare i en mye, mye mindre grad. Jeg tror det kommer av at jeg har stresset ekstremt mye i det siste og hatt det tungt, uten at jeg orker å brette ut om alt her, det blir for personlig for meg. Men når man har mye å tenke på og føler at hodet ditt bare er kaos, kommer det til et punkt der du bare slipper alt og rett og slett gir faen i alt til slutt. Dit kom jeg, der er jeg. Jeg sluttet å bry meg, noe som overhodet ikke er bra.

Det har vært spesielt tungt for meg siden jeg sliter ekstremt med å åpne meg og snakke med andre. Jeg klarer bare ikke. Dette har jo egentlig bare ført til at det ble verre etterhvert som dagene og ukene gikk. Men jeg blir alltid litt ekstra nedfor når det er vinter og mørkt også, i tillegg til at jeg har vært plaget med å være mye syk de siste månedene og fått diagnosen fibromyalgi. Men nå som det begynner å bli lysere tider blir jeg naturlig nok litt lettere til sinns, selv om jeg ikke kan gjøre stort med sykdommen.

Spesielt tungt har det vært siden det har gått ut over alle jeg omgås. Jeg har hatt et humør som plutselig har gått fra topp til bunn på kun sekunder, og jeg har følt meg som en tikkende bombe. Jeg har ikke klart å være spesielt sosial, og ikke klart å være i settinger hvor jeg har vært nødt til å føre samtaler eller gjøre noe. Jeg har derfor kun vært hos for eksempel Tina, der jeg vet at jeg kan bare komme å være uten å måtte si noe, uten å måtte gjøre noe. Også har jeg konstant prøvd å gå med en maske, så godt jeg har kunnet.

For å skulle forklare best mulig hva som har foregått i hodet mitt, her er et innlegg jeg skrev i midten av januar men aldri postet. Det er sikkert mange andre som føler det slik jeg har gjort i det siste, og jeg har egentlig ingen trøst å gi. For meg gikk det bare over, jeg bare plutselig innså plutselig at "¨åj, nå har jeg gått i flere dager uten å ha det fælt". Men noe jeg anbefaler alle er å snakke om problemene dine, få hjelp fra noen. Om det er familie, venner, lege eller psykolog. For DET hjelper. Åj, det er lenge siden jeg har skrevet noe personlig merker jeg. . .

Jeg føler meg helt alene, selv om jeg egentlig ikke er det. Jeg har jo masse venner, mange å være sammen med. Jeg vil jo at noen skal skjønne hva jeg føler og hvordan jeg har det. Men så klarer jeg ikke forklare hva jeg tenker og føler, klarer ikke sette ord på det. Jeg vil bare være alene, men samtidig vil jeg ikke det. Jeg vil jo ikke sitte alene i et mørkt rom med tankene mine. Jeg vil egentlig bare være sammen med folk hele tiden og få tankene bort, selv om de ikke blir borte likevel. Men for en liten stund, så er ting litt mer greit. Jeg har lyst til å dra langt vekk og ikke fortelle noen om det, bare dra å stenge alle ute. Ikke svare på noen meldinger eller telefonsamtaler. Jeg vil sitte alene, tenke og føle. Selv om jeg egentlig ikke vil det. Jeg vil jo være sammen med vennene mine hele tiden, ha noe å gjøre. Jeg føler meg nesten som to personer. I det ene øyeblikket er jeg smilende, glad og utadvendt. I det neste ligger jeg på sofaen i fosterstilling og surker. Jeg føler nesten at jeg ikke vet hvem jeg selv er lengre.


Så har jeg skrevet, slettet, skrevet, slettet. Lagret i arkivet og tenkt at jeg skulle poste det. I morgen. I kveld. Hatt så lyst å dele dette for at kanskje vennene mine skal forstå meg, men så har jeg ikke klart. For jeg er jo ikke en veldig åpen person, så naturlig nok er jeg ikke mer åpen på bloggen. Også vil jeg jo ikke at familien skal bekymre seg eller tro jeg har det helt forferdelig, for det har jeg jo ikke. Som alt annet går ting over og det er nok folk som har det verre enn meg. Jeg klarte omsider å åpne meg halvveis til Tina, og det hjalp veldig at jeg i alle fall hadde èn person som skjønte litt mer.

Jeg klarer å skrive dette nå fordi jeg føler meg bedre, og har hatt det bra en god stund. Også skriver jeg det for at folk som kanskje føler det samme skal skjønne at andre er i samme situasjon. Jeg liker i alle fall å lese om andre som har det som meg, da er jeg plutselig ikke alene. Det er kanskje vanskelig for folk å forstå hvorfor jeg har hatt det sånn siden jeg ikke skriver om det, men det blir for personlig og for mye. Men jeg føler i alle fall at ting faller på plass for meg nå, sakte men sikkert
- selv om jeg kanskje egentlig ikke har manglet noe som helst. 


kommentarer: 8



mobbing er ikke lengre forbeholdt skolen

  • Skrevet 30.10.2014
  • Klokken 22:22

Deler av dette innlegget har jeg hatt i utkast siden 2012, har helt glemt det av og egentlig med god grunn. Hadde ikke tenkt å poste det (sånn som alle andre bloggere sier, haha) men hvorfor ikke. Men jeg sitter konstant med en klump i halsen når jeg poster slike innlegg, innlegg "med mening". Jeg er så redd for å glemme noe, redd for å se tilbake og tenke "faen, det skulle jeg skrevet. . .", redd for at det skal bli feil og ikke sånn som jeg ønsket det. Men, man kan jo alltid gjøre noe annerledes, uansett hva. Så det er vel best å ikke tenke så alt for mye over det og bare skrive. Skrive og publisere.

______________________________________________________________________

Vi alle har opplevd mobbing en eller annen gang. Kanskje du var den som mobbet, kanskje det var du som ble mobbet, eller kanskje du bare rett og slett har sett på at noen ble mobbet. Selv kan jeg vel i grunnen huke av for alle disse alternativene, selv om jeg aldri har vært en direkte mobber selv. Jeg har vel mer, ja, plaget folk og kommet med kommentarer. For jeg var fæl å ta igjen da jeg var yngre når jeg selv ble plaget, og som oftest tok jeg igjen hver gang jeg selv fikk gjennomgå. Det har aldri stått på at snakketøyet mitt ikke skulle være i orden, haha. . . Men å huske at man har blitt pirket på store deler av grunnskolen, det unner jeg ingen.

Jeg flyttet jo fra Lofoten til Harstad da jeg var 12 år. Jeg flyttet bokstavelig talt fra en verden der alt var akseptabelt, til en verden der alt ble dømt. Husker jeg hadde fått noen røde striper i håret før jeg flyttet, synes det var såå fint og jeg var utrolig fornøyd. Helt til jeg fikk høre fra en av jentene i klassen at det var noe av det styggeste hun hadde sett. Husker enda skuffelsen og hvordan jeg med en gang sa at det var ett uhell og at det egentlig ikke skulle bli såå mye farge.

Så begynte jeg på ungdomsskolen og synes det var så skummelt. Jeg hadde enda ikke helt kommet inn i dette med hvilke klær som kunne brukes, men jeg prøvde i alle fall. De andre hadde fine, trange bukser, klær fra bikbok og alt det som var "in". Jeg hadde noen klær fra bikbok, men ellers måtte jeg improvisere siden jeg ikke hadde all verden med penger. Jeg husker spesielt buksene, jeg måtte bruke en "vanlig" bukse med strekk rundt beina for at den skulle sitte, mens de andre hadde tettsittende bukser. Dette var noe som ble lagt merke til, og jeg husker jeg ble ledd av. Jeg gikk rett og slett ikke kledd etter den rette "dresscoden".

Jeg har også opplevd å se jenter kaste bursdagsinnbydelsen fra meg. Den følelsen var ikke noe særlig. Vite at man har styrt og ordnet til for å feire bursdag, fikset alt for at det skulle bli bra - så ser du at innbydelsen blir kastet i søpla mens de ler. 

Da jeg var enda yngre husker jeg også en episode. Det var halloween. Jeg hadde ikke kostyme, så mamma klipte opp en stor, svart t-skjorte og laget kostyme av, sminket meg i fjeset og gjorde meg klar. Men det var ikke godt nok, jentene jeg skulle gå halloween med ville ikke gå med meg siden jeg ikke hadde "butikk-kostyme". Heldigvis for meg ordnet det seg etter en stund, og jeg fikk gå likevel. Men er det noe som stikker i hjertet til barn - så er det å bli utelatt. Når man blir utelatt med vilje. Når man vet at man ikke er ønsket.

Jeg har heldigvis hatt gode venner hele tiden, både da jeg bodde i Lofoten og da jeg kom til Harstad fikk jeg venner ganske fort.

Men da jeg var 12 år var det ikke på langt nær like ille som det er for 12-åringer nå til dags. Jeg synes synd i de som er 12 år i dag og føler det på denne måten, for presset er desto større den dag i dag. 2006 var ikke ille i forhold til 2014. Jeg tror ikke jeg hadde taklet å skulle flytte som 12 åring til byen nå. For nå har du instagram, facebook, KIK og gudene vet hva de ikke bruker av sosiale medier og apper nå til dags, hvor de også får slengt kommentarer etter seg. Mobbing er ikke lengre forbeholdt skolen. Jeg ser daglig stygge kommentarer på instagrammene til små jenter på 11-12 år, kommentarer om at de ser ut som flodhester, at de er stygge og ellers kommentarer som rett og slett går på å rakke ned på hverandre. Men det er jo ikke kun jenter som kommenterer offentlig, for guttene kan være like gode.

Og som de jentene krangler nå om dagene! "alle mot 1" er noe jeg ser praktiseres veldig ofte, og som stikker veldig i hjertet å se. At èn jente skal måtte forsvare seg mot flere som rotter seg sammen, det er bare trist. Det er så unødvendig og slemt. Og det er jo ikke fornuftige krangler heller (ikke at krangler bruker å være fornuftig), det kan være noe så teit som "du hermer etter meg!!" eller "hvorfor gjør/sier du det?" som eskalerer seg til drittslenging.

Man må vel bare innse at uansett hvor mye man prøver, uansett hvor mye man håper, så får man ikke bort mobbing. Ikke 100% i alle fall. Men det betyr jo ikke at man ikke skal jobbe med seg selv og de rundt oss - for man kan jo faktisk gjøre en forskjell, uansett om det "kun" er èn person du får til å endre seg. Om man lærer barn at man skal dra hverandre opp, og ikke ned, så kommer vi nok langt. For sosiale medier kan være en bra ting når det kommer til å dra opp selvtilliten til unge jenter, men som oftest er det med på å gjøre det stikk motsatte. Jeg hadde nok aldri lagt merke til hvor ille det faktisk er, om jeg ikke hadde hatt søsken som er i den alderen. Det er så ofte jeg har hatt lyst til å ringe foreldrene til enkelte jenter, spørre dem om de er klar over hvordan de holder på, hva de legger ut, hva de skriver. Men forhåpentligvis har foreldre en viss anelse, og forhåpentligvis kontroll, over hva barna deres poster her og der. At foreldrene har passord tilgang til alt av chattesider og nettsteder barna er medlem, skulle nesten vært obligatorisk. Og jeg håper virkelig de fleste har det.

Jeg føler nesten at på nettet er man plutselig 18, når man egentlig bare er 12.


kommentarer: 2



skrekk-eksemplene

  • Skrevet 30.03.2014
  • Klokken 19:09

Er det noe som virkelig skremmer meg så er det narkotika, og det at folk er så dumme å faktisk bruke det. Det handler ikke om at det "kun er i helgene" eller "kun denne ene gangen". Den ene gangen kan være nok til at du vil prøve det flere ganger, noe som leder til at du til slutt blir avhengig. Hvorfor prøve i det hele tatt når du vet at det er en sjanse at du blir avhengig? En annen ting som irriterer meg er når folk sier "det er flere som har dødd av alkohol enn narkotika", og det er kanskje sant. MEN det er langt flere som blir avhengig av narkotika, enn alkohol. Og jeg vil påstå at det er flere som har fått livet sitt ødelagt av narkotika, enn av alkohol. Det verste er vel at folk som skal unnskylde bruken av narkotika er nettopp de som bruker det selv. . . Det er veldig lett å gjennomskue folk. Jeg er så glad jeg kan si at jeg aldri har verken prøvd eller hatt lyst til å prøve noe som helst.

For jeg har sett så utrolig mange skrekk-eksempler av hvordan det kan gå, og selv om man kun blir gjort oppmerksom på skrekk-eksemplene, så synes jeg at det skal være nok. Hvorfor skal det være noe positivt med å gå på narkotika, eller prøve narkotika? Hvorfor skal det være noe som folk kan anbefale andre å bruke? Og er det virkelig mulig å lage en "positive virkninger med å bruke narkotika"-film? Nei, jeg holder med det å spre frykt når det kommer til ulovlige stoffer. For det er tross alt en grunn til at det ikke er lovlig i Norge og mange andre land. Og noe så "enkelt" som hasj kan føre til så mye mer, folk blir "immune" og vil prøve noe nytt, få en annen rus. Jeg klarer faktisk ikke å skjønne hva det er som får folk til å prøve, hva det er som får folk til å fortsette. Og man er ikke kjipe eller kjedelige om man takker nei til et trekk med hasj, man er fornuftige.

I denne byen er det nesten like vanlig å røyke hasj som det er å bruke undertøy, og ungdommer helt ned i 13-14 årsalderen kan si at de har prøvd det. Hva er greia? Hvordan er det mulig at foreldrene ikke merker noe som helst? Jeg gruer meg til den dagen jeg selv har ungdommer i hus. For etter å ha vært ungdom selv på 2000-tallet vet jeg nøyaktig hva folk driver på med og at man kan forvente å havne under gruppepress for det meste.

Så her under kan dere altså se en av mange skrekkeksempler på hvordan man kan ende opp etter mange års bruk med narkotika! 

Jeg vet ikke med dere, men jeg har i alle fall veeeldig lite lyst til å ende opp å ligne noen av disse. . .




kommentarer: 11



hvem er et dårlig forbilde?

  • Skrevet 13.01.2014
  • Klokken 15:09

I det siste har fokuset på kropp blitt større enn noen sinne. Ikke bare fokuset på kropp, men også hvem det er som påvirker unge i dag. Hvem er det som påvirker de unge? Bloggere er de som får gjennomgå mest, det er de som må ta det meste av skyld når det kommer til spiseforstyrrelser og unge med dårlig selvtillit. Det er så utrolig teit å lese alle innleggene hvor folk åpenlyst legger skylden på tynne, veltrente bloggere for at unge i dag nekter å spise opp middagen sin eller spise godteri i helgene. Er det helt ærlig kun bloggere som poserer halvnakne? Er det kun bloggere som er tynne, har store pupper, har operert seg?

Om unge virkelig blir så påvirket som folk skal ha det til, så har de ingenting på nettet å gjøre. Da er de rett og slett enda for unge til å bli introdusert for resten av verden. Hold de innesperret bak fire vegger! Jeg kan skjønne at det er lett å droppe lørdagsgodtet fordi man selv ikke ønsker å stappe i seg sukker, men bare fordi man har sett en tynn blogger. . . Get real. Det er ikke normal oppførsel. Hva med å legge skylden på den tynne jenta du gikk forbi i byen som gikk kledd i kun magetopp og en liten shorts? Er ikke hun med på å få opp kroppspresset? Jeg mener, selv om hun ikke er blogger eller poserer i et blad eller på TV?

Og når vi snakker om operasjoner. . . "det er ikke perfeksjon om du er operert" okei SERIØST? Hvem bestemte at perfeksjon ikke gjelder om man har tatt silikon eller botox? Dere skulle bare visst alle kjendiser som har operert seg, tro meg, dere hadde fått et sjokk. Det kan være den kjendisen du så bilde av i går og tenkte "ååh hun er så perfekt skulle ønske jeg så sånn ut, tenk å være så NATURLIG pen". Det kan være akkurat henne som har fjernet fett, tatt silikon (man trenger ikke alltid få mega-pupper av silikon vet dere), fylt ansiktet og lepper med botox og fikset litt på nesen. Tenk litt på det neste gang du dømmer noen du vet har operert seg, foran noen du ikke er sikker på om har fått noe gjort med utseendet. For du vet, det er vanskelig å se på en person og med en gang kunne si "hun har operert seg". Så bra blir faktisk resultatet når du velger å legge deg under kniven, i de fleste tilfeller.

Nei, i dag er det tydeligvis mer akseptabelt å være overvektig, ellers er du et dårlig forbilde. Bruker du XS, legger ut bilder av deg selv hvor det vises at du er tynn, så er du et dårlig forbilde og øker kroppspresset. Du får unge til å ville bli som deg. Du får unge til å sulte seg. Du får unge til å trene seg ihjel. Du får unge til å bli psykisk syke. NEI NEI OG NEI. Det er ikke sånn det er. Alle er ansvarlige for seg selv, og for unge under 16 år er det foreldrenes jobb å skåne barna sine og lære dem opp. Det er ikke rett at det er bloggere som ha skyld for alt dette.Det er ikke rett at noen i det hele tatt skal ha skyld for dette! Det er ikke rett at det er mer "rett" å være en str XL i stedet for en XS. Du kan være et godt forbilde uansett klesstørrelse og uansett hvordan du velger å kle deg!

Ja, irritasjonen tok litt overhånd i dag og jeg har bare klikket i vei på tastaturet. Håper det i alle fall ga litt mening! Haha.

Bildene er fra gårdagens episode av bloggerne, faktisk! Haha er så rart å se tilbake på bildene, (og klippet) for jeg synes jo at jeg har forandret meg en god del siden da. . . Ååh som jeg savner å kunne gå ute i kun en tynn genser! Og kanskje hårfargen. . .? Nei nå må jeg slutte, brunette 4ever! . . . Hvertfall til sommeren om ikke annet.







kommentarer: 5



snakk om å være dobbeltmoralsk

  • Skrevet 09.12.2013
  • Klokken 20:57

Jeg er ikke en fanatiker når det kommer til ting som mat som "inneholder" dyr (som for eksempel knokler), kjøtt og slike ting. For jeg er jo ikke vegetarianer og skjønner at hverdagslige ting som mat er vanskeligere å styre unna. Men det er en ting som irriterer meg veldig når det kommer til vår art - at folk kjøper klesplagg som så åpentlyst er hengt ut i media for dyremishandling. Sånne ting er så utrolig enkelt å styre unna, når det er så opplyst som det er. Med dette tenker jeg selvsagt på canada goose. Dette er et merke som er veldig i fokus for tiden, og folk er mer enn nok opplyst om hva som er gjort for å lage klær i dette merket. Eller for å være presis: hva som er gjort for å få den "pene" pelsen på hetta.

Det verste jeg hører fra folk er "ja men herregud, jakken er jo uansett laget så da kan jeg like godt kjøpe den" og "dyrene er jo døde uansett om jeg kjøper jakken eller ikke". Tenk deg godt om. . . Når du kjøper den jakken, så må jo den erstattes med en ny sånn at venninnen din kan kjøpe seg en lik jakke, sant? Ergo - du bidrar til å produsere enda flere jakker og bidrar til å drepe enda flere coyoter for pelsen sin. For hver jakke som kjøpes, så støttes dyremishandling. Og hvis du er så dum at du tenker "ja men det er bare meg" så er du, ja, dum. For hva om alle skulle tenke sånn? Hva om alle skulle gått rundt å tenkt "ja men han ranet en bank da kan jeg også det"?

"Bare" deg blir fort til 3-4000 mennesker, og at "bare" du og 3000 andre kjøper ekte pels hjelper næringen til å overleve, noe som gjør at flere dyr må lide for din skjønnhet. Se på disse skapningene da, er de ikke bare uendelig nydelige? Disse er på kragen til jakken din som kostet deg 7000kr. Jeg får faktisk tårer i øynene av å tenke på at disse nydelige dyrene må dø for mennesker. . .

En annen ting er de som presterer å bryte fra seg "jeg er ikke for dyremishandling bare fordi jeg kjøper meg en canada goose jakke!" og "det betyr ikke at jeg er for dyremishandling bare fordi jeg bruker jakken" nei det må du jo ikke tro. Du bærer jo bare ikke et dødt dyr på skuldrene. Nei nei. Dumme meg! Og tror du pengene du betaler for jakken går til å bygge store områder til dyrene hvor de kan leve i fred og ro med barna sine til de dør av alderdom, for SÅ å bli flærret pelsen av? Nei nei kjære deg, bare nei. Når du bruker pengene dine på en canada goosejakke støtter du pelsdyrernæringen, noe som igjen tilsier at du støtter dyremishandling og avslutter med at du støtter det at dyr blir drept. Du er ingen dyrevenn, og du er heller ikke mot dyremishandling. Sånn er det bare!

Bare for at dere skal være opplyst: Canada Goose er laget på en måte som innebærer dyremishandling som er ulovlig i Norge. Ja, det er faktisk så ille at noen av metodene de bruker strider mot norsk lov! Blant annet kan du se fotsaksen under her, som de setter seg fast i og kan pines i opptil flere timer før de blir drept. . .

Coop OBS! Har i disse dager tilbud på Canada Goose jakker. Ja alle sammen, go crazy, koster bare 3990kr og du får bære en stakkars coyote på dine skuldre! Coop er jo en ganske stor kjede i Norge, så jeg reagete litt på at de støtter dyremishandling. Derfor tenkte jeg å google hvordan coop stiller seg i forhold til dyr. . . Og hva tror dere jeg fant? Joda, her er coop sine egne ord: "I Coop viser vi omtanke for mennesker, dyr og miljø, og arbeider for en bærekraftig samfunnsutvikling." Jeg vet ikke med dere, men dette blir da litt dobbeltmoralsk? Også med overskriften "omtanke". Dette toppet bare mye av det som allerede irriterer meg. Jeg måtte faktisk le da jeg leste at de viser omtanke for dyr! Jeg ser det, dere har døde dyr i butikken deres og selger dem atpåtil til halv pris. Dyrene er da mere verdt enn som så når dere først skal selge dem?

Når jeg ser noen som kjøper seg en canada goose nå til dags, så klarer jeg ikke tenke annet enn at den personen er egoistisk og kun er opptatt av sin egen forfengelighet. Fordi det er jo det de fleste tenker når de kjøper jakken, det er jo fordi den er så fin! Fin? Jeg synes ikke noe som representerer en annens død, er fint å se på. Og jeg synes helt oppriktig at du er en forferdelig person som kun bryr deg om deg selv om du kjøper deg en sånn jakke. Det er ikke dermed sagt at jeg skal bli uvenn med alle som kjøper seg en slik jakke (for jeg har mange venninner som har goose. . .) men du kan ikke forvente at jeg skal fortelle deg hvor fin den er. Fordi det er den faktisk ikke.

Så helt til slutt: kan dere som er for ekte pels (ja, du som kjøper goose og andre klær med ekte pels) fortelle meg hva som gjør det mer greit å drepe coyoter og andre ville dyr, i stedet for hunden eller katten din? For tenk om det var nettopp DITT dyr som måtte lyde for en liten ubetydelig ting som en pyntekrage, eller en pelskåpe? Hadde du syntes det var like greit? Hadde gjort seg godt med kattepusen din på hetta di, tror du ikke?

Du kan godt lese deg litt opp om det er noe du lurer på eller er usikker på. Dyrevern.no, dyrsrettigheter.no og peta.org har masse bra lesestoff!


kommentarer: 21



drømmekroppen

  • Skrevet 07.12.2013
  • Klokken 15:03

Kroppspresset har vært utrolig stort de siste årene. Du skal være tynn, fit, ha muskler og trene 6 av 7 dager i uka, spise kaninfòr og ikke drikke alkohol. Alt dette for å få "drømmekroppen". Drømmekroppen de så på forsiden av FHM for noen måneder siden. Drømmekroppen til modellen for Victoria Secret. Den største feilen folk gjør når de ser på bilder av modeller, er at de glemmer alle endringene som er gjort før bildet kan vises frem for resten av verden. Det er tatt av et kilo her og der, retusjert bort litt småfeil og fikset på hver minste detalj - alt for at han/hun skal bli så "perfekt" som mulig. . .

Dette synes jeg er fint. Kim Kardashian er fin. Det handler ikke bare om formene hennes, men magen, beina og alt på henne. Hun har ikke det kjente "mellomrommet mellom beina" som alle sikter etter. . . Men hun ser likevel 100 ganger bedre ut enn Victoria Secret modellene! Synes hvertfall jeg. Dette er en mye mer oppnåelig "drømmekropp" for min del, og mitt mål med treningen er å få ca sånn mage, jeg trenger ikke markerte magemuskler, men bare en flat mage. Formene hennes kommer jeg sikkert også til å få med årene, om jeg tar etter mamma. Men det er noe jeg synes er utrolig fint, former på jenter og damer er fint! Mange skjemmes over breie hofter og stor rumpe, men hvorfor det? Det er så fint. . . Bare se på Kim! Og hofter er jo noe av det verste å måtte være misfornøyd med, det er liksom ikke noe man bare kan trene bort. . . Hvordan ser din drømmekropp ut?

Også sier folk "hva er vel finere enn en tynn og veltrent kropp?" jo det skal jeg fortelle dere. En lykkelig, smilende og fornøyd jente. Uavhengig av størrelse, så er det ingenting som er finere enn en jente som er fornøyd med seg selv og smiler. Er lykkelig. Viser frem kroppen sin og er stolt over den.


kommentarer: 8



blir jeg noen gang klar?

  • Skrevet 05.12.2013
  • Klokken 20:48

Det å bli voksen. . . Få ansvar, klare seg selv, betale regninger, få barn, gifte meg, kjøpe hus, få masse lån. Ja - hele den voksengreia. Kommer jeg noen gang til å bli klar? Kommer jeg til å klare å være voksen? Jeg vil ikke bli voksen, jeg kommer nok aldri til å bli klar for å bli voksen. Og til min store fortvilelse - det finnes ingen guide i voksenlivet. Det jeg blir mest redd av, er tanken på å flytte for seg selv. Jeg vil ikke bo for meg selv, jeg er rett og slett dritredd for å bo alene. Så enn så lenge er jeg overlykkerlig for at jeg har muligheten til å bo med pappa. . .

Er flere ganger jeg tenker tilbake på barndommen min og når problemene og stresset begynte. Hadde jeg egentlig bekymringer da jeg var 10 år? 5 år?  Det er lett for 10-12 åringer å si at de er bekymret og har mye å tenke på, men let's get real - dere aner ikke hva dere har i vente om dere allerede tror verden kommer til å falle i hodet på dere. Mye mulig jeg sa det samme selv i den alderen, men om jeg bare hadde visst hvilke bekymringer som kom til å komme med årene, så ville jeg nok ikke sagt et eneste ord.

Jeg har heldigvis aldri hatt en trøblete barndom som jeg kan huske. Har aldri vært i problemer med politiet eller brutt loven. Etter det jeg har fått forståelse for blir trøbbelmakerne bare yngre og yngre med årene, eller så legger jeg bare mer merke til det nå. Jeg blir rett og slett sjokkert over tanken på at 10-11 åringer så tidlig i livet er i problemer med lovens lange arm. Ikke minst tenker jeg på foreldrene og hvordan i alle dager det er mulig å havne i klammeri i så ung alder. . . Men tidene endrer seg vel, og det gjør jo generasjonene også.

Men en ting jeg har skjønt nå, er at det er filleting du bekymrer deg over på barneskolen, det er ingen ting i forhold til det du møter i "voksenlivet". For ja, uansett om jeg lever i fornektelse - jeg har allerede vært voksen i godt over ett år. . . Det er penger, jobb, bil, lån, skole, utdanning, søvnløse netter, tusen tanker. Alt dette vil komme med tiden, tro meg. Så nyt barneårene dine mens du kan! Og ikke heng med folk som betyr trøbbel, det går like fort utover deg selv. Og når du blir voksen er det sikkert ikke så kult å tenke på at du ligger i arkivet til politiet.

Jeg får bare bite tennene sammen og tenke tilbake på tiden da jeg var "ung", haha føler jeg dødsgammel når jeg sier sånt. . . 




kommentarer: 2



mange meninger

  • Skrevet 29.11.2013
  • Klokken 14:52

Siden alle har skrevet om fotballfrue de siste dagene, så får jeg vel kaste meg på trenden jeg også. For ja, jeg har også fått med meg bildet hun la ut på instagram og som med en gang begynte å florere på nettet. Det er greit at folk har meninger, men noen meninger kan det være best å holde for seg selv. Man trenger ikke å rakke ned på henne for at hun ser sånn ut fire dager etter fødselen - man skal heller unne henne det! Fikk dere også med dere at hun klarte 3km på 3d-mølla kvelden før hun var på vei til sykehuset for å føde? Der har dere enda en ting å være irriterte over!

Den dagen jeg blir gravid kan jeg med sikkerhet si at jeg kommer til å se ut som en standet hval. Mamma har vært stor under alle svangerskap, spesielt med lillebroren min som var 4,5kg da han kom til verden. Tenk, han var nesten dobbel størrelse av barnet til Caroline. . . For med mindre man har syke magemuskler må man bare innstille seg på å bli ganske så big når man blir gravid! Magen til Caroline ligger nemlig ikke under kategorien "normal". Grunnen til at hun var så liten under svangerskapet, og ser så bra ut som hun gjør nå, er nettopp på grunn av at hun er så godt trent og hadde så mye magemuskler før hun ble gravid. Hun hadde for svarte magemuskler igjen i femte måned. . . Haha mamma måtte le da hun sammenlignet seg selv i femte måned, med Caroline! For ikke å snakke om dagen hun skulle føde. . . Man trenger ikke være tjukk før man blir gravid, for å få stor mage. Du kan være så slank du bare vil, men uten magemuskler så vil nok magen din vokse utover, og ikke innover som med Caroline sin.

Jeg skal ærlig si at jeg ble ganske sjalu og en smule fortvilt da jeg så bildet, for jeg kommer nok aldri til å se slik ut, ikke engang uten å ha vært gravid. . . Det er nok flere som har kjent litt på selvtilliten etter å ha sett det bildet, og det er jo egentlig helt normalt når man ser slike bilder. Men jeg kan ikke unngå å spørre meg selv - hva ønsker hun å oppnå med å legge ut et sånt bilde? Er det for å skryte? For å få ros? For at folk skal missunne henne? Uansett hva grunnen måtte være, så er det nok for oppmerksomhetens skyld. . . Og med så mange følgere på instagram burde hun nok tenkt seg om to eller kanskje tre ganger før hun la det ut. Tenk på alle de unge som følger henne, hva de må tenke når de ser at hun ser sånn ut fire dager etter fødsel. . . Unge er så mye mer påvirkelig enn voksne mennesker, og som Sophie skrev på bloggen sin "jeg vet bare at jeg droppet brødskive med nugatti og tok et halvt eple istedenfor. Og det er faen meg ille." Sophie kan være en av 500 som har gjort akkurat det samme. Noen har kanskje til og med hoppet over middagen.

Ellers vil jeg bare gratulere henne så mye med den lille jenta ♥ Og ønske henne masse lykke fremover!


kommentarer: 2



det er bare.... galskap....

  • Skrevet 22.11.2013
  • Klokken 20:26

Er det en ting jeg er virkelig glad for, så er det at jeg ikke har vært en av de barna og ungdommene som har fått alt jeg ville ha av mor og far, eller fått av de aller dyreste tingene på øverste hylle. Hadde jeg det, så tror jeg nok ikke jeg hadde vært den personen jeg er i dag. Jeg hadde nok ikke hatt begrep om penger overhodet. Jeg har jo egentlig ikke stort begrep fra før av - så hakket verre hadde jeg nok ikke klart å leve med.

Dette gikk opp for meg da jeg leste en artikkel på VG for noen dager siden, et foreldrepar fortalte om sine dyre vaner da det kom til barna deres. Kun det dyreste og "beste" kjøpte de til barna. De sa at det kun var dyre merkeklær som holdt ut vask etter vask. Dette er noe av det dummeste jeg har hørt. Å kjøpe en genser til rundt tusenlappen til et barn som vokser ut av den i løpet av et halvt år - kanskje noen måneder - det er galskap. Det er klart at enkelte klær har faktisk bedre kvalitet for en lapp ekstra, men det er absolutt ikke alle merkeklær som har fantastisk kvalitet. Samme som at det ikke er alle billigklær som har dårlig kvalitet. Billig=dårlig og dyrt=fantastisk er faktisk ikke alltid tilfellet.

Men ikke minst reagerte jeg på det at de ikke lar barna sine gå i klær med kjente barnefigurer på. . . Tenkt å ikke engang gi barna muligheten til å velge selv hva de vil gå i. Jeg siterer mammaen som VG snakket med "I billigkjedene er det dessuten nesten bare klær med symboler fra barne-TV med flammer og biler". Ja, kanskje det er det. Men det er også det barna vil gå i. De vil ha på seg Lynet McQueen, barbie og den lille havfruen - nettopp fordi det er de som er deres store idoler i denne alderen.  Også avslutter hun med "Vi vil jo ikke at ungen skal se helt gal ut", for et utsagn? Ser barna virkelig gale ut bare fordi de går med en bil på brystet? Stakkars, stakkars barn. Jeg er glad jeg selv fikk bestemme hva jeg skulle gå med da jeg var 7 år. Jeg ville ikke vært foruten favorittgenseren min med Harry Potter på!

Om du oppdrar barna dine i den tro at det bare er dyre klær som gjelder, så kan det garanteres at de får dyre vaner når de blir eldre. Da kommer det til å gå i kun det dyreste og kun merkeklær. I tillegg legger du jo et ekstremt motepress på barna dine, allerede før de har lært seg å prate selv. Jeg husker selv motepresset fra da jeg gikk på barneskolen etter å ha flyttet inn til byen. Da var det ikke snakk i de dyreste merkene engang, bare at det var rette sorten klær og helst fra bikbok. Nå er det ikke utseendet som teller mest, men prisen. Det er viktig å ha et skjerf til 2000kr, ikke bare 200kr. Du lurer faktisk barnet ditt inn i en felle, sakte men sikkert, når du holder på på denne måten.

Nei vet du hva, klærne kan bli like fort ødelagte uansett hvilket merke det er. En 2 åring tenker seg nok ikke om to ganger før han ruller seg i søla i den nye buksa til 2000kr. Jeg tror heller ikke han bryr seg om at jakken kostet 5000kr når han river hull i den. Det er greit å unne seg et dyrere plagg eller to når man har blitt godt voksen og vet at det er en jakke man kan ha i mange, mange år. Men når du rett og slett kaster penger ut vinduet på en genser som varer i et halvt år - det er ingenting annet enn galskap. Hvor god råd har folk egentlig? Om du har så mye penger å rutte med burde du heller kjøpe rimelige klær og sette inn penger på sparekontoen til barnet ditt. De vil nok sette større pris på en stappfull sparekonto når de blir eldre, enn tanken på at de var veldig motebevisste som barn.


kommentarer: 3



utrolig god følelse

  • Skrevet 20.11.2013
  • Klokken 21:51

I går ryddet jeg gjennom rommet mitt og alle kjolene mine. Kjolene jeg ikke har vært nær å komme meg inn i tidligere, får jeg på meg nå. Følelsen av å komme seg inn i kjolen jeg brukte på nyttårsaften i 2011, den er ubeskrivelig. Jeg hoppet nesten av glede, det var så godt å se at treningen har gitt resultater, ikke bare på vekta men også på klærne! Masse kjoler og topper som jeg før bare kunne drømme om å presse på meg, får jeg nå på meg uten å bruke makt.

Det er ikke mye som skal til om man vil gå ned i vekt, og er du ikke fornøyd med deg selv - gjør noe med det! Eneste jeg angrer på nå er at jeg ikke har gjort noe med det tidligere. . . Hvorfor kunne jeg ikke startet å trene i 7.klasse? Hadde jeg gjort det ville jeg hatt en noen enklere år på skolen, det er jeg sikker på. Jeg ville hatt selvtillit og ikke fått høre alle kommentarene jeg fikk slengt etter meg i 4 år, om ikke mer. Om det bare hadde gått an å gå tilbake i tid. . . Da ville jeg kun endret på en ting - at jeg begynte å trene og spise sunnere. Men dessverre er det ingenting å gjøre med det nå, jeg får heller glede meg over fremtiden!

Det eneste som irriterer meg er at jeg selv ser ikke forandringer, selv om andre forteller meg at de ser det på meg. Men jeg vet at om noen måneder gjør jeg nok det - forhåpentligvis! For her er meg, for ca 10kg siden. Jeg er jo den samme i dag som jeg var da? Bare med litt mindre ettervekst haha. Bildene er fra i mai i år!


kommentarer: 10



endelig i mål!

  • Skrevet 06.11.2013
  • Klokken 16:39

Ja, så var det det jeg i to år har skulle ønsket jeg kunne si. . . Jeg har nå klart å gått ned 10kg på under ett år. Siden mai, faktisk! Hadde aldri trodd jeg skulle klare å gå ned, men jeg har jo selvfølgelig gjort noe for å klare det - så det skulle jo egentlig bare mangle at det ikke ga resultater. Gikk på vekten i dag som viste det jeg hadde som mål før jul, så nå satser jeg på å gå ned enda mer til jul. Viktig å sette seg mål, man blir så sinnsykt motivert når man når dem! I tillegg ser jeg på buksene at de begynner å bli litt slakk, og det er jo ingenting som er bedre enn det. Jeg kunne sikkert gått ned mer på denne tiden, men for meg som ikke har viljestyrke til å gå på noe diett eller ha matplan tror jeg dette er det beste jeg kunne klart. Jeg er stolt over meg selv!


Jeg har de siste årene prøvd meg på diverse dietter, holdt meg unna godteri og dritmat og spist så-så mye. Men jeg har ikke viljestyrke til å spise nøyaktig det samme hver dag eller måle opp og ikke spise mer enn det som står i dietten. Så nei, har ikke klart meg mer enn 2-3 dager på en diett, haha. Det jeg har gjort i år er rett og slett å byttet ut mat med sunnere varianter og spist nøyaktig det jeg har lyst på! Det er bare tull å begynne å spise masse ting du ikke liker bare fordi det er sunt, spis det du vil og spis det fordi du LIKER det! Med mindre det kun er masse usunt da. . . . . Du kan faktisk spise nesten hva enn du vil, i passende mengder, så lenge du trener i tillegg. Det har jeg nå lært!


Men jeg spiser ikke mer enn nødvendig. Før spiste jeg ganske mye, spiste når jeg kjedet meg, trøstespiste og spiste for mye til feks middag. Også var jeg veldig dårlig til å klare å gå forbi noe godt i butikken, nå klapper jeg meg selv på skulderen når jeg klarer det! Også er det er veldig viktig å ikke overspise, da utvider magesekken din seg = du får plass til mer mat = du blir enda større. Så nå spiser jeg bare "nødvendig" mengde middag, frokost og kveldsmat.

Så man trenger faktisk ikke å kutte ut alt av godteri bare for å gå ned i vekt, så lenge du begrenser det! Du trenger ikke fylle 1kg godteri og spise alt. Jo mer du kjøper - jo enklere er det å bli fristet til å spise det. Kjøper du kun et par biter er det enklere å holde seg i skinnet, også kan du unne deg det med god samvittighet! Jeg klarer ikke spise massevis av godteri lengre, da blir jeg bare uvell og kvalm. . .

Om du lurer på noe er det bare å spørre! :-)

#trening #motivasjon #mål #sunn #mat #vekt


kommentarer: 27



tusen tanker..

  • Skrevet 01.11.2013
  • Klokken 22:41

Den siste tiden har jeg stresset en del, noe som har resultert i sene netter og mye stress generelt. For det første strøk jeg i historie, så dette er et fag jeg må ta opp som eksamen nå før jul. Så fant jeg nettopp ut at å ta en muntlig eksamen nå til dags er utrolig vanskelig, for man trekker tema - og får bare 30 minutter til å forberede seg til fremlegg. . . Seriøst? Er det i det hele tatt mulig? Dette tilsier at jeg er nødt til å hardpugge noe forferdelig den neste måneden for å kunne absolutt alt som står i historieboka. . . For jeg trekker tema om norge og ett tema om verden. Så ja, jeg må kunne absolutt alt og skrive ned notater om temaet på en halvtime. . . Vel, jeg ser faktisk ikke for meg å gjøre det. Jeg har faktisk bare lyst til å grave meg selv ned nå, og jeg synes evig synd i dere som går på skole nå om dere må følge disse reglene også! Jeg som er såå glad for å være ferdig med skole, lekser og alt det styret. . . Så må jeg sette meg ned nå for å lese til en eksamen. Joda, jeg har jo kun meg selv å takke - men jeg klarer enda å se det positive i det! Og det er at jeg bare er glad det var det eneste faget jeg strøk i, haha.

For det andre sliter jeg med å finne meg en ekstra jobb. Jeg har jo enda jobben min på Nor Style, men dessverre er det bare snakk i rundt 50 timer i måneden med mindre noen er syke og jeg får deres vakter. Og så lite timer tilsier dårlig lønn. . . Og jeg som har lån på bilen min er egentlig ganske avhengig av å ha litt ekstra i inntekt, også vil jeg jo helst kunne sette av litt på sparekonto hver måned! Jeg har fast trekk til sparekonto og BSU, men ikke på langt nær på så mye som jeg skulle ønske jeg hadde. . . 500kr til BSU og 700kr til sparekonto - dette skulle jeg ønske jeg kunne doblet, eller helst tredoblet. Men sånn som det er nå blir det litt vanskelig. Og ja, jeg har spurt utallige plasser, men de fleste har fullt opp eller så er det kun snakk i litt helgearbeid nå og da - og det er ikke noe for meg. Men jeg holder håpet oppe, det kommer nok en jobb min vei snart! Forhåpentligvis.

Haha sinnsykt random bilde. Meg og Martine i 2010 på klassetur!


kommentarer: 1



fra muskelmann til funksjonshemmet..

  • Skrevet 24.09.2013
  • Klokken 14:35

Hvis det er noe jeg aldri kommer til å skjønne meg på, så er det doping. Jeg er helt i mot bruk av dop, men likevel kjenner jeg til veldig mange som doper seg i form av hasj og anabole steroider. Det store spørsmålet mitt vil alltid være - er det verdt? Er det virkelig noe du kan være stolt over om 10-15 år, at du har dopet deg? Kommer du da til å tenke "åh, jeg er så sinnsykt glad jeg gjorde det!"? De som holder på med det ser dessverre ikke selv hva det gjør med dem og vil ikke innse at det mest sannsynlig vil ende dårlig om de holder på med det over lengre tid.

Doping gir bare en kortvarig god følelse, noe som fører til at du må gjenta det flere ganger for å få den følelsen. Du tar steroider men føler deg ikke stor nok - ergo, du tar mer og mer. Du havner i en ond sirkel som er vanskelig å komme seg ut av. Til slutt klarer du ikke å slutte, og i verste fall begynner du på noe sterkere fordi du ikke lenger føler stort av det du allerede bruker. Er det virkelig et liv folk vil leve? Og ikke minst - vil du risikere å dø i en alder av 50 år? Jeg vil aldri skjønne meg på dop. Jeg vil aldri skjønne hvorfor folk velger å gå på det. Jeg vil aldri prøve det selv, nettopp fordi jeg er smart nok til å se hvilke konsekvenser det bringer med seg!

Legger ved denne filmen som jeg anbefaler alle å se! Jeg har sett hvert et minutt og håper dere også gjør det. . . Jeg håper han har åpnet øynene til folk, omså bare noen få. . . Dette er historien til en som gikk på sterioder og ble delvis funksjonshemmet på grunn av det. Han har fått vite at han ikke kommer til å leve lengre enn til 50-55 år. Tenk å få en slik beskjed? Det må være det verste i verden å få vite nesten nøyaktig når man kommer til å dø. . .


kommentarer: 2



den tiden på året

  • Skrevet 12.09.2013
  • Klokken 13:05

Når mørketiden kommer snikende på kommer også resten som følger med. Jeg er alltid på mitt verste om vinteren, med tanke på humøret. Når det er mørkt, kaldt og trist. Jeg liker overhodet ikke vinteren, snøen eller noe av det som kommer med den. I mørketiden får jeg skikkelig jojo-humør, føler meg plutselig alene og den minste tingen får meg langt ned og plutselig er jeg på topp igjen. Nesten som å ha PMS, haha. . . Og jeg bare sover, sover og sover. Tror faktisk jeg sover meg gjennom halve mørketiden, kanskje til og med mer enn bare halvparten.

Men ved å ha planer og alltid noe å gjøre blir jeg på en måte "kurert" for en liten stund. Og jeg har selvfølgelig for det meste bare dager hvor alt er tipp topp, men så det er bare de dagene som plutselig bare kommer brått på. Men bare ved å ha noe å gjøre, ha en plass jeg være, det hjelper veldig. Det er når man blir sittende alene, eller uten noe å gjøre, det er da det er verst. Og filmer - gud hvor mange filmer som skal sees i løpet av vinteren! Det er medisin i store mengder, spesielt komedier. Også hjelper det veldig med tente lys, å sitte i et mørkt rom uten noe som helst tegn til lys må jo være det mest trasige som finnes. Te-lys skal vi hvertfall ikke ha mangel på her i vinter - det skal jeg sørge for!

Men tror egentlig det at vinteren blir mer negativt for meg fordi jeg ikke er så utrolig glad i det å gå på ski, ake, stå på snowboard og alt det der. Det har bare aldri vært noe jeg har vært overekstatisk over å gjøre, hvertfall nå i "voksen" alder. Kanskje det hadde vært bedre om det faktisk hadde interessert meg? Tror jeg må finne meg en vinterhobby. Men jeg vet at mange har det sånn i mørketiden, det er nesten blitt den nye folkesykdommen vil jeg tro. Og det er på en måte en trøst - jeg er ikke alene på en måte. Hvertfall ikke om akkurat det. Noen andre som har det tungt i mørketiden?


kommentarer: 1



støtte pels?

  • Skrevet 10.09.2013
  • Klokken 15:40

Først og fremst - hurra for regjeringsskifte! Nå satser jeg på fire flotte år med forandringer ♥ Og gratulerer til Erna som vår nye statsminister!


Var en som mente at jeg var for pelsoppdrett siden jeg stemte FRP i går. . . Og det første jeg tenker er - er du virkelig seriøs? Mener du det du sier? Uansett hva jeg hadde stemt så hadde partiet hatt saker jeg støtter og ikke støtter. UANSETT hvilket parti. Og det er mange partier som støtter pelsoppdrett i form av å gi dem penger, beklageligvis. . . Det er ikke dermed sagt at jeg støtter pelsoppdrett bare fordi FRP gjør det. Og en annen ting er at FRP faktisk vil kutte støtten til pelsdyroppdrett siden de mener at de burde klare seg selv. Det er hvertfall en start! For om næringen ikke får støtte verken i form av penger eller etterspørsel, så vil det til slutt ikke lønne seg for dem å selge pels. Kanskje noe å tenke på?

FRP er også det eneste partiet som vil ha dyrepoliti, noe som forhåpentligvis blir en realitet nå! Folk som ikke er skikket til å ha dyr burde ikke få ha dem. De har jo dyrepoliti i flere land og jeg synes det er på høy tid at vi får noe lignende i landet vårt. Dyr har ikke en stemme sånn som oss. De kan ikke snakke for seg selv og fortelle hva de mener, hva de føler eller hva de tenker. Derfor er det viktig at vi kan tale deres sak. Vi burde beskytte dyr og straffe folk som mishandler dem, helst på lik linje som om de skulle mishandle et annet menneske.

Jeg støtter ikke pelsoppdrett bare fordi jeg stemmer FRP. Det er dere som kjøper Canada Goose som støtter pelsoppdrett. Dere er også med på å støtte dyremishandling. Dere synes det er OK at coyoter lider for at du skal få en liten pelsremse på hetten din. For det gjør de, de blir fanget i fotsakser (som er ulovlig i Norge) og må kanskje lide i flere timer før de blir drept. Jeg hadde aldri kunne gått rundt i en canada goose jakke og følt godt om meg selv. Også har du den gode unnskyldningen at "jeg bor i nord-norge og trenger en goose for å være varm". Hahaha?? Jeg bor i nord-norge og har klart meg i alle år uten ekte pels og canada goose. Det er en dårlig unnskyldning at man må ha canada goose i nord-norge, for ærlig talt. . . SÅ kaldt har vi det ikke.

Nei vet du hva. . . Det er dere som går med pelsdyr rundt halsen som støtter det, ikke jeg. Jeg bruker ikke mine penger på å støtte en slik næring og derfor anser jeg ikke meg selv som en som støtter pelsdyrnæringen. Det kan være noe å tenke på når du skal velge ut vinterjakken din i år. Er den ekte pelsen (som faktisk er styggere en falsk pels) verdt de ekstra 5000? Ikke for meg hvertfall. Og forhåpentligvis ikke dere heller. Det hjelper ikke å stemme miljøpartiet når du likevel går inn i stemmelokalet med en canada goose på deg.

Jeg klarer meg med falsk pels og har på meg vinterjakken min i år, som i fjor, med god samvittighet! Kan du si det samme?

Se på disse to da! Noe så nydelig. . . Tenk at en sånn har kanskje akkurat DU bak nakken din.

Les gjerne hva NOAH sier om canada goose HER


kommentarer: 22



plastisk kirurgi = hysteri?

  • Skrevet 12.07.2013
  • Klokken 20:01

Noe jeg har lagt merke til den siste tiden er hvordan folk reagerer på plastiske operasjoner og andre inngrep som går ut på å endre på utseendet. Det har vel egentlig alltid vært hysteri om slikt, men siden jeg kjenner flere som har gjort ting med utseendet blir det sikkert bare litt med tydelig for meg nå. Alt skal vinkles negativt når det kommer til sånt, noe jeg synes er spot on latterlig. Om noen er misfornøyd med utseendet sitt og ønsker å gjøre noe med det, så synes jeg det er helt greit at de gjør det. Det er jo ikke min sak hva andre velger å gjøre med seg selv?

Hvilken rett har mennesker til å dømme andre mennesker for det de gjør? Hvert og ett menneske er ansvarlig for seg selv, det må jo være utrolig tungt å alltid skulle tenke på alle andre og påpeke det som DU mener er feil. Huff, jeg hadde hvertfall ikke klart det. . . Jeg kan skjønne at det kan være utrolig vanskelig å holde meningene sine for seg selv, og spesielt når du i Norge har ytringsfrihet. Og når vi snakker om ytringsfrihet - som så veldig mange unnskylder seg med når de sier sine meninger. Har dere tenkt på hva det faktisk er? Det kalles ikke ytringsfrihet å rakke ned på andre og komme med hatefulle utsagn. Over lengre tid kalles dette mobbing, og ikke ytringsfrihet.

Folk sier alltid at man skal godta den man er og være fornøyd med seg selv. Men noen klarer det ikke og slik er det bare. Noen har komplekser som gjør rett og slett umulig å skulle godta seg selv og være fornøyd. Så hvorfor er det galt å gjøre noe med det? Hvorfor er det galt å ta silikon om man er misfornøyd med puppene sine? Hvorfor er det galt å fikse på nesen sin om man alltid tenker på hvilken vinkel man må stå i for at den skal se best ut? Hvorfor er det galt å fylle i leppene om man konstant tenker på at de er for små eller at overleppen er mindre enn underleppen? Det er overhodet ikke galt, man bare benytter seg av en mulighet. En mulighet til å bli fornøyd med en ting man har vært misfornøyd med lenge.

Jeg synes det er helt greit at folk fikser litt på ting dem misliker. Jeg dømmer ingen fordi dem har silikon i puppene, hvorfor skulle jeg det? Litt silikon definerer ikke hvordan en person er eller hvilken personlighet de har. Litt klisje å skulle si, men det er innsiden som teller - ikke det ytre. Du kan ikke dømme en person etter hvordan de ser ut. Du kan selvfølgelig gjøre deg opp noen meninger, det gjør vel de fleste, men når alt kommer til alt er det personligheten som definerer en person. Selv kunne jeg aldri lagt meg under kniven, men jeg ser ikke ned på de som gjør det av den grunn.

Tar jeg helt feil nå, eller er det flere som er enige med meg?


kommentarer: 2



du skal ikke tro du er noe(?)

  • Skrevet 17.06.2013
  • Klokken 22:38

Noen ganger tar jeg meg selv i å irritere meg over enkelte folk og deres fantastiske evne til å være sjalu. Og det er ikke nok med å bare være sjalu - man skal også nekte så mye for at man er det, at man til slutt lever i fornektelse selv. Etter en stund er det ikke nok med sjalusi heller, de går rett og slett over til å mislike personene. Om noen ønsker å leve ut drømmen sin, oppnå noe eller bli suksessfulle så la de gjøre det. Bare fordi du ikke kommer deg noen vei i livet trenger du ikke prøve å stanse de som sikter høyt.

Noe jeg virkelig ikke kan skjønne er hvordan folk ikke kan unne sine egne venner sukess engang. Hvordan enkelte klarer å legge hat på vennene sine fordi de er så dødsens sjalue. Hva skjedde med å være glad på andre sine vegne? Og dette burde hvertfall slå inn når det er snakk om venner. Man skal ikke begynne å snakke nedlatende om vennene sine og få suksessen deres til å bli noe negativt, eller få det til å virke ufortjent. Alle som oppnår noe har jobbet hardt for å fortjene det og ingen har rett til å ta fra folk stoltheten. Når man har et talent og ønsker å gjøre noe med det - så har man all rett til å gjøre det uten å bli hatet. Eller kanskje jeg tar helt feil? Enkelte ting er bare uskrevne regler, men noen liker å følge janteloven til punkt og prikke. Grow up og get a grip, det er bare latterlig. 

Jeg vet hva jeg snakker om, Sophie Elise er bestevenninnen min og hun har oppnådd mer enn noen andre 18åringer på bare noen år. Hater jeg henne for det? Nei. Rakker jeg ned på henne for det? Nei. Forlater jeg henne for det? Nei. Misunner jeg henne? Ja. Unner jeg henne det? JA! Og det er slik det skal være. Jeg støtter henne 100% og er der for henne. Det kunne aldri falt meg inn å bli så sjalu på henne at jeg rett og slett gikk mot henne og begynte å rakke ned på henne.


kommentarer: 0



den lange lista

  • Skrevet 27.05.2013
  • Klokken 23:24

Vi har alle vært der. En eller annen gang har vi vært misfornøyde med oss selv. Det kan være alt fra nesekomplekser til hårproblemer som gjør at selv den med fantastisk god selvtillit når bunnen en gang i blandt. Eller tar jeg feil? Jeg har venner som sliter med kroppskomplekser, for små pupper, for liten nese, for stor rumpe, for små lepper, for mye hofter - og lista fortsetter i evigheter. Jeg kan fortelle gang på gang at det ikke er noe å tenke på, at de er nydelige og fine akkurat slik de er - men så er det denne selvfølelsen, det at de skal innse det selv og bli glade i seg selv akkurat slik de er. Det er så mye enkelere sagt enn gjort. Det hjelper ikke å få 100 komplimenter om dagen om du ikke klarer å ta de til deg og faktisk forstå at folk mener det.

Jeg har også komplekser, mange ting jeg sliter med. Men jeg velger å ikke fortelle akkurat hva det er jeg misliker siden det kan bli brukt mot meg i senere tid - dere skjønner sikkert hva jeg mener. Det er alltid så lett for noen å pirke på andre og om de kan - helst holde seg anonyme om de kan mens når de sprer kvalmen. Føler folk seg bedre av å rakke ned på andre uten å stå frem med navn? Får de bedre selvtillit av det? Sover de bedre om nettene? Ikke vet jeg, men noen synes vel bare det er så utrolig morsomt. 

Men er det noe alle burde lære seg så er det å være fornøyd i sin egen kropp. Og om du ikke er det - gjør noe med det! Det er ingen kommentarer du får etter deg som burde sitte igjen, ingenting du burde ta til deg og tenke på over lengre tid. Om du er fornøyd med deg selv, ikke la noen andre ta det fra deg.


kommentarer: 1



frihet eller tvang?

  • Skrevet 26.05.2013
  • Klokken 18:39

Nå sitter jeg hos Sophie etter å ha vært en time nede på sirkuset med folk fra NOAH og delt ut flyers om dyrene i sirkus. Var mange som var positive og gjerne ville lese, mens andre var direkte frekke og bare så dumt på oss. Vi la også flyers under vindusviskerne på bilene slik at folk skulle se dem når de kom ut, men de som jobbet der var så "snille" å fjernet de etter vi var dratt. Utrolig mistenksomt det da? Jada, alle har forskjellige meninger og flott er det, men ting som det her synes jeg ikke folk skal støtte. Og jeg lurer på om folk egentlig tenker seg om når de går på sirkus eller dyreparker hvor dyr blir pisket rundt for å gjøre triks?

Noe av det folk sa da vi delte ut;
- Nei vil ikke ha, nå skal vi inn å kose oss.
- Dyrene har det bra der.
- Vi er vokst opp med elefanter i sirkus, vi vil ha dem der.
- Barna dro meg med på sirkus. (Her lurer jeg bare på - hvilken voksen person klarer å la seg overstyre av en liten jente/gutt på 4-5 år? Da er dere utrolig lett påvirkelig.)
- Alle får ha forskjellige meninger og vi synes dette er okei.

Men nå skal det være nok sirkus-blogging på en stund, håper uansett dere har likt å lese om dette! Og ikke minst - håper flere av dere lot dere påvirke av innlegget mitt lengre ned om elefanten Baba. Nå skal jeg ta Sophie under armen og kjøre en plass for å ta bilder! Legger ut bilder senere fra nede på Sirkuset med NOAH folkene.


kommentarer: 3



elefanten Baba

  • Skrevet 25.05.2013
  • Klokken 17:19

Selvfølgelig måtte noen komme med at det ikke er dyremishandling merano holder på med. Men hva er det da? De holder dyr i fangenskap (hvor de ikke hører hjemme) enten i en liten tilhenger hvor de ikke klarer å verken snu eller legge seg, eller i et telt hvor de blir pisket rundt og lært triks. Er dette et liv dere kunne sett for dere å leve? Tror ikke det. De stakkars dyrene har ingen stemme til å fortelle hva de føler, tenk hvordan det er da? Klarer du i det hele tatt å se for deg situasjonen? Dyr skal leve i det fri, på grønt gress i naturen.

Ikke i en tilhenger.
Ikke på en scene.
Ikke som underholdning.
Ikke fastspent med kjetting.
Ikke innesperret. 

Er dette noe dere kan unnskylde? Er dette noe dere vil gi penger til og støtte? Om dere drar på sirkus, betaler inngangspenger og sitter på tribunen der å klapper når elefanten har gjort sitt nummer - så er dere så godt som med på mishandlingen. Noe å tenke på! Jeg får faktisk vondt i meg når jeg ser på disse filmene som er filmet "bak scenen" på sirkus merano av elefanten Baba. Begynte faktisk å gråte av den siste filmen her! Baba har fått en stereotyp atferd som følge av sin tid i sirkuset. Dette skriver NOAH: "Stereotypier er negative velferdsindikatorer som vitner om mangler i miljøet (for lite bevegelsesfrihet, for kort etetid/feil diett). Stereotypier er vanlig hos elefanter i fangenskap og vises blant annet ved at dyrene gjør repetisjoner av bevegelser. Dette kan vises i at de svinger hodet opp og ned eller frem og tilbake gjentatte ganger."

"Elefanter på sirkus lever mesteparten av livet innesperret i trange transportvogner eller innhegninger uten mulighet til å utfolde seg eller utøve naturlig adferd. De blir også trent med vold. I denne videoen filmet på Cirkus Merano ser man elefanten Baba bli pisket til å utføre "triks" før forestilling. Man ser bruk av elefantkrok som er forbudt å bruke."

Så, hvem av dere skal på sirkus i år? :-)


kommentarer: 25



dagens gode gjerning!

  • Skrevet 23.05.2013
  • Klokken 22:06

Kom hjem for ikke så lenge siden, har vært sammen med Sophie og en tur hos bestemor! Jeg og Sophie brukte noen timer på å kjøre rundt i byen og rive ned sirkusplakater, dagens gode gjerning! Men fikk ikke tatt alle, ALLE skal ned i løpet av helgen. Skjønner ikke hvordan folk klarer å støtte slik dyremishandling - og ikke minst hvordan folk klarer å UNNSKYLDE det?! Vi snakket litt om det i bilen og tror de "gamle" (voksne) er litt mer trangsynte når det kommer til slike ting, noe som er utrolig synd. Det er jo sjelden (eller aldri) at det er barna som tar intiativ til å dra på sirkus, er jo gjerne foreldre som drar de med. Don't do it!! Pappa har fått streng beskjed hvertfall, ingen sirkus i år. Mamma er nestemann!

Skal lage et innlegg i morgen med videoer som er filmet "backstage" med dyrene slik at dere får se. Vi skal også ha en aksjon på søndag med jenter fra NOAH utenfor sirkuset som jeg håper alle som kan, fra Harstad, blir med på! Håper også dere tar vårt eksempel og river ned plakater i deres byer. Det kan jo ikke garantere at folk ikke kommer til å dra for å se på, men det forhindrer kanskje at noen ser plakatene. Og all innsats er god innsats! Håper ingen tenker sånn "jaja hva gjør det om jeg drar? det er jo bare meg, en person" fordi sånn tenker MANGE! Og da blir det jo til at alle drar, skjønner? Så vær så snill, dra heller til polar zoo eller andre dyreparker, dyrene har det såå mye bedre der enn innesperret på et sirkus! Vil gjerne høre hva dere mener om saken, så feel free til å kommentere :-)




kommentarer: 7



krafttak mot kreft

  • Skrevet 15.03.2013
  • Klokken 18:45

 Kom hjem for en halvtime siden og er mildt sagt sliten. . . Hadde såå mange gjøremål i dag og trodde aldri jeg skulle kommet meg hjem, haha. Nå skal jeg fikse meg noe middag, har ikke spist siden klokken 12. . . Blir en spagetti bolognese i dag! Yummiii. Har også vært å tatt noen bilder med Carina i dag, ble sånn passe fornøyd. Ble egentlig noen stress-bilder siden jeg ble fri for strøm og nesten ikke hadde tid til å ta bilder haha. Men nå har jeg lært meg litt med innstillinger så heretter blir det bedre bilder! Skal vise dere bildene senere.

Noen bilder fra i går da vi hadde aksjonen.





kommentarer: 1



hva med nettvett?

  • Skrevet 21.02.2013
  • Klokken 11:57

At vi lever i en helt annen tid enn vi gjorde før, er jo helt klart. Spesielt med tanke på nettet og alt som blir lagt ut der, det finnes tydeligvis ingen grenser for hvor mye folk blottlegger seg for resten av verden. Jeg tror dette er spesielt tungt for de unge jentene som lar seg påvirke av hvordan andre (eldre) jenter ser ut og ter seg, jeg synes det er tungt å se på dem hvordan de påvirkes. Jenter ned i 11-12 års alderen som barberer bort øyebrynene, bruker et tonn med sminke og foundation og farger håret helt platinablondt. De topper det også med å ikke tenke over bilder de legger ut på nettet, bilder hvor det vises at de bare sprader rundt i truse og en genser, bilder hvor bhen stikker frem fra under toppen og andre bilder som er så lettkledde at de nesten kunne passet inn på barnepornografiske sider. Og det virker på dem som om det er helt greit å legge ut sånt. La meg bare få sagt at jeg synes ikke det er greit overhodet! Jeg synes ikke dette er normal oppførsel, og jeg som er storesøster selv til to små jenter tenker jo mitt når jeg ser de nærmer seg den alderen med stormskritt, jeg blir faktisk litt bekymret for at de også skal la seg påvirke på en negativ måte. Aldri om jeg skal la de gå i samme fellen som jeg har sett andre unge jenter gå i, så her i huset skal det gjøres klart at slik oppførsel ikke blir tolerert. Men jeg lurer jo såklart på hva det er som får foreldre til å godta slik oppførsel? Hva er det som gjør at de ikke setter ned foten og sier at nok er nok? Kanskje de ikke er klar over konsekvensene det kan gi? I de mest ekstreme tilfellene lurer jeg på om ikke barnevernet har blitt varslet. . .

Hvor blir det av nettvettet? For det som blir lagt ut på nett - det blir på nettet for alltid. Bildene du legger ut på facebook, blogg, twitter, instagram og andre sosiale medier tror du at du bare kan gå inn å slette, men nei, de vil fremdeles eksistere på nettet en eller annen plass. Det tror jeg ikke alle er like klar over. Det finnes ikke noe som heter at det er slettet, fordi det må ingen tro at det er. Dette tror jeg ikke foreldre og lærere printer godt nok inn på barn, for sånn som samfunnet er i dag kommer de gjerne på facebook i en alder av 8 år, eller lager seg blogger og ikke tenker over hva de legger ut. Det du legger ut som 11-12 åring kan ødelegge for deg i senere tid - arbeidsgivere kan finne frem til bilder og ting du tidligere har lagt ut, og om du er riktig uheldig får du ikke drømmejobben. Hvor kjipt er ikke det? Å være 20+ år og skal søke på drømmejobben, så finner dem frem til ting du har lagt ut på nettet som barn og nekter deg jobben. 

Så langt som vi er kommet nå synes jeg at det skulle vært obligatorisk i barneskolen med undervisning i nettvett og konsekvenser, nettopp for å gjøre dem bevisste på det og lære dem at det er ikke alt som egner seg for nettet. For når du er ung tenker du gjerne ikke over hva du skriver eller hvilke bilder du legger ut, men tro meg, jo eldre du blir - jo mer kommer du til å angre. Undertøy og nakenhet er ikke normalt for unge jenter å legge ut på nett, det er heller ikke så veldig lurt. Kanskje noe å tenke over?


kommentarer: 1



hva skjer etter dette?

  • Skrevet 24.10.2012
  • Klokken 20:21

Var noen som lurte på hva jeg skal gjøre etter dette skoleåret siden jeg skrev "aldri mer skole" noen innlegg tilbake, og om jeg skal gå høyskole og slikt. Når det kommer til utdanning har jeg gått førsteåret service & samferdsel, så gikk jeg andreåret salg, service & sikkerhet med reiseliv - og nå går jeg påbygg for å få generell studiekompetanse.

Jeg har egentlig ikke klart å bestemme meg for hva jeg vil bli, for jeg har jo utrolig mange muligheter. Men jeg vet at jeg er en person som vil (og må) jobbe rundt folk, jeg klarer bare ikke å sitte alene på et kontor hver dag og se i veggen - det er ikke ett liv for meg. Jeg må være blant folk så å si til enhver tid, være sosial - SNAKKE! Haha. . . I tillegg trives jeg utrolig godt i butikkyrket, det passer meg ypperlig! Jeg vet jo at slike jobber ikke har verdens beste lønn, men gud, jeg vil heller jobbe en plass hvor jeg trives og har det supermorsomt - enn å jobbe i en godt betalt jobb hvor jeg må grue meg til å dra på jobb. Det er dere vel enige i?

Men jeg har egentlig en liten plan da. Etter jeg er ferdig med dette året har jeg tenkt å ta mine to år som lærling og få fagbrevet, problemet er bare - i hva? Tenker å ta det enten i reiseliv eller salg, må bare bestemme meg. . . Kommer i alle fall ikke til å bli mer skole på meg, for jeg er så ufattelig skolelei at det ikke skulle vært lov. Så om jeg skal gå videre på høyere utdanning - så blir nok ikke det for om noen år. Nå skal jeg ha litt fri fra lekser, mas og early mornings!

Førsteprio nå for tiden er uansett bare å bli ferdig med dette året, komme meg gjennom det. Og det går suupert til nå i alle fall! Kan meddele at jeg enda ikke har "unødvendig" fravær eller sykefravær, noe jeg er veldig stolt over! Har bare en ene dagen jeg var på idol. Som jeg har sagt før så angrer jeg ikke på den dagen, det er overhodet ikke fravær som jeg sørger over.

Hva er deres planer til neste år? Skole, jobb, friår?


kommentarer: 1



det er viktig å bry seg

  • Skrevet 03.10.2012
  • Klokken 18:55

Nå har jeg blitt fadder! Har bestemt at jeg skal begynne å donere penger til WWL, 200kr i måneden. Jeg synes så absolutt det er verdt det og kommer nok ikke til å angre, arbeidet de gjør er utrolig viktig, spesielt for de utrydningstruede artene. Det er snakk om 200kr. 200kr som jeg sikkert uansett hadde brukt på noe ubetydelig, skal jeg nå bruke på å redde neshorn i Namibia og tigre - utrolig deilig følelse! Gir meg lyst til å få enda fler fadder"barn". . . Får se med tiden! Skal ikke se bort fra at jeg får det.

Visste dere at det bare finnes 3200 ville tigre igjen? Mens for 100 år siden hadde vi hele 100 000 ville tigre i hele verden. Også har du neshorn som blir jaktet på, de kutter av hornet og lar resten av dyret ligge igjen. Hva er det som får folk til å gjøre slikt? I tillegg til disse er det over 17 000 arter som står skrevet opp på rødlisten over truede arter. Du kan bli fadder til blant annet neshorn, tigre, isbjørner og pandaer - så jeg håper så mange som mulig av dere finner dere en god sak å donere penger til, for det er viktig å bry seg! Viktig å vite at man kan gjøre en forskjell, og tro på at man kan gjøre det.

HER kan du bli neshornfadder, HER kan du bli pandafadder, HER kan du bli isbjørnfadder og HER kan du bli tigerfadder.


kommentarer: 0



Livestrong day 2010

  • Skrevet 02.10.2010
  • Klokken 19:41

Dette inlegget dedikerer jeg til alle som blir rammet av kreft, og som dør av det. Alt for mange får føle sorgen og ikke minst smerten som følger med kreft. Når det kommer til kreft har jeg følt mye av smerten det bringer med seg, siden tanten min døde av det i Mars 2008. Jeg sitter her tårevåt når jeg prøver å skrive, eneste som kommer ut er tårer istede for ord. Det går ikke å beskriver noe sånt som dette.

Jeg oppforderer dere alle til å gi en donasjon til kreftforeningen >HER< , tenk for en forskjell 50kr fra hver og en av oss kan gjøre! Selv har jeg donert penger, noe jeg synes dere alle burde gjøre.

Om du vil lese mer om Livestrong day som er i dag, gå inn >HER<.

Kommer du til å donere penger?


kommentarer: 1



hits