At vi lever i en helt annen tid enn vi gjorde før, er jo helt klart. Spesielt med tanke på nettet og alt som blir lagt ut der, det finnes tydeligvis ingen grenser for hvor mye folk blottlegger seg for resten av verden. Jeg tror dette er spesielt tungt for de unge jentene som lar seg påvirke av hvordan andre (eldre) jenter ser ut og ter seg, jeg synes det er tungt å sepå dem hvordan de påvirkes. Jenter ned i 11-12 års alderen som barberer bort øyebrynene, bruker et tonn med sminke og foundation og farger håret helt platinablondt. De topper det også med å ikke tenke over bilder de legger ut på nettet, bilder hvor det vises at de bare sprader rundt i truse og en genser, bilder hvor bhen stikker frem fra under toppen og andre bilder som er så lettkledde at de nesten kunne passet inn på barnepornografiske sider. Og det virker på dem som om det er helt greit å legge ut sånt. La meg bare få sagt at jeg synes ikke det er greit overhodet! Jeg synes ikke dette er normal oppførsel, og jeg som er storesøster selv til to små jenter tenker jo mitt når jeg ser de nærmer seg den alderen med stormskritt, jeg blir faktisk litt bekymret for at de også skal la seg påvirke på en negativ måte. Aldri om jeg skal la de gå i samme fellen som jeg har sett andre unge jenter gå i, så her i huset skal det gjøres klart at slik oppførsel ikke blir tolerert. Men jeg lurer jo såklart på hva det er som får foreldre til å godta slik oppførsel? Hva er det som gjør at de ikke setter ned foten og sier at nok er nok? Kanskje de ikke er klar over konsekvensene det kan gi? I de mest ekstreme tilfellene lurer jeg på om ikke barnevernet har blitt varslet. . .
Hvor blir det av nettvettet? For det som blir lagt ut på nett – det blir på nettet for alltid. Bildene du legger ut på facebook, blogg, twitter, instagram og andre sosiale medier tror du at du bare kan gå inn å slette, men nei, de vil fremdeles eksistere på nettet en eller annen plass. Det tror jeg ikke alle er like klar over. Det finnes ikke noe som heter at det er slettet, fordi det må ingen tro at det er. Dette tror jeg ikke foreldre og lærere printer godt nok inn på barn, for sånn som samfunnet er i dag kommer de gjerne på facebook i en alder av 8 år, eller lager seg blogger og ikke tenker over hva de legger ut. Det du legger ut som 11-12 åring kan ødelegge for deg i senere tid – arbeidsgivere kan finne frem til bilder og ting du tidligere har lagt ut, og om du er riktig uheldig får du ikke drømmejobben. Hvor kjipt er ikke det? Å være 20+ år og skal søke på drømmejobben, så finner dem frem til ting du har lagt ut på nettet som barn og nekter deg jobben.
Så langt som vi er kommet nå synes jeg at det skulle vært obligatorisk i barneskolen med undervisning i nettvett og konsekvenser, nettopp for å gjøre dem bevisste på det og lære dem at det er ikke alt som egner seg for nettet. For når du er ung tenker du gjerne ikke over hva du skriver eller hvilke bilder du legger ut, men tro meg, jo eldre du blir – jo mer kommer du til å angre. Undertøy og nakenhet er ikke normalt for unge jenter å legge ut på nett, det er heller ikke så veldig lurt. Kanskje noe å tenke over?
Var noen som lurte på hva jeg skal gjøre etter dette skoleåret siden jeg skrev “aldri mer skole” noen innlegg tilbake, og om jeg skal gå høyskole og slikt. Når det kommer til utdanning har jeg gått førsteåret service & samferdsel, så gikk jeg andreåret salg, service & sikkerhet med reiseliv – og nå går jeg påbygg for å få generell studiekompetanse.
Jeg har egentlig ikke klart å bestemme meg for hva jeg vil bli, for jeg har jo utrolig mange muligheter. Men jeg vet at jeg er en person som vil (og må) jobbe rundt folk, jeg klarer bare ikke å sitte alene på et kontor hver dag og se i veggen – det er ikke ett liv for meg. Jeg må være blant folk så å si til enhver tid, være sosial – SNAKKE! Haha. . . I tillegg trives jeg utrolig godt i butikkyrket, det passer meg ypperlig! Jeg vet jo at slike jobber ikke har verdens beste lønn, men gud, jeg vil heller jobbe en plass hvor jeg trives og har det supermorsomt – enn å jobbe i en godt betalt jobb hvor jeg må grue meg til å dra på jobb. Det er dere vel enige i?
Men jeg har egentlig en liten plan da. Etter jeg er ferdig med dette året har jeg tenkt å ta mine to år som lærling og få fagbrevet, problemet er bare – i hva? Tenker å ta det enten i reiseliv eller salg, må bare bestemme meg. . . Kommer i alle fall ikke til å bli mer skole på meg, for jeg er så ufattelig skolelei at det ikke skulle vært lov. Så om jeg skal gå videre på høyere utdanning – så blir nok ikke det for om noen år. Nå skal jeg ha litt fri fra lekser, mas og early mornings!
Førsteprio nå for tiden er uansett bare å bli ferdig med dette året, komme meg gjennom det. Og det går suupert til nå i alle fall! Kan meddele at jeg enda ikke har “unødvendig” fravær eller sykefravær, noe jeg er veldig stolt over! Har bare en ene dagen jeg var på idol. Som jeg har sagt før så angrer jeg ikke på den dagen, det er overhodet ikke fravær som jeg sørger over.
Hva er deres planer til neste år? Skole, jobb, friår?
Nå har jeg blitt fadder! Har bestemt at jeg skal begynne å donere penger til WWL, 200kr i måneden. Jeg synes så absolutt det er verdt det og kommer nok ikke til å angre, arbeidet de gjør er utrolig viktig, spesielt for de utrydningstruede artene. Det er snakk om 200kr. 200kr som jeg sikkert uansett hadde brukt på noe ubetydelig, skal jeg nå bruke på å redde neshorn i Namibia og tigre – utrolig deilig følelse! Gir meg lyst til å få enda fler fadder”barn”. . . Får se med tiden! Skal ikke se bort fra at jeg får det.
Visste dere at det bare finnes 3200 ville tigre igjen? Mens for 100 år siden hadde vi hele 100 000 ville tigre i hele verden. Også har du neshorn som blir jaktet på, de kutter av hornet og lar resten av dyret ligge igjen. Hva er det som får folk til å gjøre slikt? I tillegg til disse er det over 17 000 arter som står skrevet opp på rødlisten over truede arter. Du kan bli fadder til blant annet neshorn, tigre, isbjørner og pandaer – så jeg håper så mange som mulig av dere finner dere en god sak å donere penger til, for det er viktig å bry seg! Viktig å vite at man kan gjøre en forskjell, og tro på at man kan gjøre det.
HER kan du bli neshornfadder, HER kan du bli pandafadder,HER kan du bli isbjørnfadder og HER kan du bli tigerfadder.
Dette inlegget dedikerer jeg til alle som blir rammet av kreft, og som dør av det. Alt for mange får føle sorgen og ikke minst smerten som følger med kreft. Når det kommer til kreft har jeg følt mye av smerten det bringer med seg, siden tanten min døde av det i Mars 2008. Jeg sitter her tårevåt når jeg prøver å skrive, eneste som kommer ut er tårer istede for ord. Det går ikke å beskriver noe sånt som dette.
Jeg oppforderer dere alle til å gi en donasjon til kreftforeningen >HER< , tenk for en forskjell 50kr fra hver og en av oss kan gjøre! Selv har jeg donert penger, noe jeg synes dere alle burde gjøre.
