Når mørketiden kommer snikende på kommer også resten som følger med. Jeg er alltid på mitt verste om vinteren, med tanke på humøret. Når det er mørkt, kaldt og trist. Jeg liker overhodet ikke vinteren, snøen eller noe av det som kommer med den. I mørketiden får jeg skikkelig jojo-humør, føler meg plutselig alene og den minste tingen får meg langt ned og plutselig er jeg på topp igjen. Nesten som å ha PMS, haha. . . Og jeg bare sover, sover og sover. Tror faktisk jeg sover meg gjennom halve mørketiden, kanskje til og med mer enn bare halvparten.
Men ved å ha planer og alltid noe å gjøre blir jeg på en måte “kurert” for en liten stund. Og jeg har selvfølgelig for det meste bare dager hvor alt er tipp topp, men så det er bare de dagene som plutselig bare kommer brått på. Men bare ved å ha noe å gjøre, ha en plass jeg må være, det hjelper veldig. Det er når man blir sittende alene, eller uten noe å gjøre, det er da det er verst. Og filmer – gud hvor mange filmer som skal sees i løpet av vinteren! Det er medisin i store mengder, spesielt komedier. Også hjelper det veldig med tente lys, å sitte i et mørkt rom uten noe som helst tegn til lys må jo være det mest trasige som finnes. Te-lys skal vi hvertfall ikke ha mangel på her i vinter – det skal jeg sørge for!
Men tror egentlig det at vinteren blir mer negativt for meg fordi jeg ikke er så utrolig glad i det å gå på ski, ake, stå på snowboard og alt det der. Det har bare aldri vært noe jeg har vært overekstatisk over å gjøre, hvertfall nå i “voksen” alder. Kanskje det hadde vært bedre om det faktisk hadde interessert meg? Tror jeg må finne meg en vinterhobby. Men jeg vet at mange har det sånn i mørketiden, det er nesten blitt den nye folkesykdommen vil jeg tro. Og det er på en måte en trøst – jeg er ikke alene på en måte. Hvertfall ikke om akkurat det. Noen andre som har det tungt i mørketiden?
Jeg er også sånn. Mørketiden er en trist, deprimerende og mørk periode, og jeg blir veldig mye trøttere enn på sommeren :/