Er det en ting jeg er virkelig glad for, så er det at jeg ikke har vært en av de barna og ungdommene som har fått alt jeg ville ha av mor og far, eller fått av de aller dyreste tingene på øverste hylle. Hadde jeg det, så tror jeg nok ikke jeg hadde vært den personen jeg er i dag. Jeg hadde nok ikke hatt begrep om penger overhodet. Jeg har jo egentlig ikke stort begrep fra før av – så hakket verre hadde jeg nok ikke klart å leve med.
Dette gikk opp for meg da jeg leste en artikkel på VG for noen dager siden, et foreldrepar fortalte om sine dyre vaner da det kom til barna deres. Kun det dyreste og “beste” kjøpte de til barna. De sa at det kun var dyre merkeklær som holdt ut vask etter vask. Dette er noe av det dummeste jeg har hørt. Å kjøpe en genser til rundt tusenlappen til et barn som vokser ut av den i løpet av et halvt år – kanskje noen måneder – det er galskap. Det er klart at enkelte klær har faktisk bedre kvalitet for en lapp ekstra, men det er absolutt ikke alle merkeklær som har fantastisk kvalitet. Samme som at det ikke er alle billigklær som har dårlig kvalitet. Billig=dårlig og dyrt=fantastisk er faktisk ikke alltid tilfellet.
Men ikke minst reagerte jeg på det at de ikke lar barna sine gå i klær med kjente barnefigurer på. . . Tenkt å ikke engang gi barna muligheten til å velge selv hva de vil gå i. Jeg siterer mammaen som VG snakket med “I billigkjedene er det dessuten nesten bare klær med symboler fra barne-TV med flammer og biler”. Ja, kanskje det er det. Men det er også det barna vil gå i. De vil ha på seg Lynet McQueen, barbie og den lille havfruen – nettopp fordi det er de som er deres store idoler i denne alderen. Også avslutter hun med “Vi vil jo ikke at ungen skal se helt gal ut”, for et utsagn? Ser barna virkelig gale ut bare fordi de går med en bil på brystet? Stakkars, stakkars barn. Jeg er glad jeg selv fikk bestemme hva jeg skulle gå med da jeg var 7 år. Jeg ville ikke vært foruten favorittgenseren min med Harry Potter på!
Om du oppdrar barna dine i den tro at det bare er dyre klær som gjelder, så kan det garanteres at de får dyre vaner når de blir eldre. Da kommer det til å gå i kun det dyreste og kun merkeklær. I tillegg legger du jo et ekstremt motepress på barna dine, allerede før de har lært seg å prate selv. Jeg husker selv motepresset fra da jeg gikk på barneskolen etter å ha flyttet inn til byen. Da var det ikke snakk i de dyreste merkene engang, bare at det var rette sorten klær og helst fra bikbok. Nå er det ikke utseendet som teller mest, men prisen. Det er viktig å ha et skjerf til 2000kr, ikke bare 200kr. Du lurer faktisk barnet ditt inn i en felle, sakte men sikkert, når du holder på på denne måten.
Nei vet du hva, klærne kan bli like fort ødelagte uansett hvilket merke det er. En 2 åring tenker seg nok ikke om to ganger før han ruller seg i søla i den nye buksa til 2000kr. Jeg tror heller ikke han bryr seg om at jakken kostet 5000kr når han river hull i den. Det er greit å unne seg et dyrere plagg eller to når man har blitt godt voksen og vet at det er en jakke man kan ha i mange, mange år. Men når du rett og slett kaster penger ut vinduet på en genser som varer i et halvt år – det er ingenting annet enn galskap. Hvor god råd har folk egentlig? Om du har så mye penger å rutte med burde du heller kjøpe rimelige klær og sette inn penger på sparekontoen til barnet ditt. De vil nok sette større pris på en stappfull sparekonto når de blir eldre, enn tanken på at de var veldig motebevisste som barn.
Kunne ikke vært mer enig med deg.
Så enig! Barn skal være barn, og slippe å tenke på ting som uansett kommer tidsnok!
Men så må du tenke at disse foreldrene mest sansynlig er fulle av penger! og hvis de vil bruke masse 1000 kroner på klær til barnet, så får de bare gjøre det. Det blir helt feil å si at disse ungene blir å kreve slikt når de blir større også. Som regel er det alle ungdommer som krever dyre klær jo eldre de blir, ikke bare disse små “bortskjemte”. Det blir feil å legge seg oppi slikt. La bare foreldrene gjøre slikt de vil.