Noen ganger tar jeg meg en liten tenkepause, en pause hvor jeg tenker på gutter og jenter på min alder som ikke har det like godt som meg. Barn som lever i frykt for aldri å bli voksen og få barn eller å få en utdanning. Utdanningen er vell det folk flest tar som en selvfølge, og i mitt tilfelle – for gitt. Jeg setter ikke stor nok pris på den muligheten jeg får til å ta en utdanning, den muligheten vi får til å ta en utdanning. Jeg skulle ønske at jeg kunne se dette fra deres perspektiv, få et innblikk i deres hverdag og deres utfordringer. For mens vi lærer å styre en hel verden, lærer de hvordan de skal ta vare på sine små søsken eller jakte for å finne mat. Vi lever i to forskjellige verdener, og forskjellene er åpenlyse.
Enda letter det litt på sanvittigheten min når jeg vet at vi har et fadderbarn en plass nede i Mongolia eller noe sånt, en liten jente som får muligheten til å gå på skole for de usle 200kr vi sender henne nå og da. Vi lever i verdens rikeste land, og det tar vi også for gitt.
so true 🙂