Folk (spesielt jenter) i dag er alt for dårlige til å rose seg selv, være stolt, gi seg selv en klapp på skulderen, skryte litt. Hvorfor skal man ikke få lov å være fornøyd om man overrasker seg selv eller gjør noe man synes er bra? Janteloven står enda sterkt, og man merker hvor hardt det blir slått ned på om noen – gud forby – skal være fornøyde over egen innsats eller oppnåelse. Man skal ikke ha lov å lykkes, ei heller være stolt av seg selv.

Hvilke signaler sender dette til unge jenter i dag, som mest sannsynlig har nok med å prøve å leve opp til sinnsyke idealene som ellers har blitt satt? Kroppshysteriet som er i dag får meg til å se rødt. Jeg vet selv at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å komme dit, i alle fall ikke helt i mål, og har egentlig slått meg til ro med det. Det er verre med de som er 12-13 år i dag. For dem er det ikke like enkelt å akseptere slik de ser ut og hvordan de er, om de stadig blir minnet på hva de “burde vært”. Da ikke bare av media, men andre unge i dag som kanskje ligger litt nærmere “det perfekte idealet” og har forstått nettopp dette.

Så, på toppen av dette – så skal det altså ikke være lov å unne andre eller seg selv suksess. Man skal ikke åpenlyst skryte av seg selv eller gi seg selv ros, for da blir du sett ned på. De unge i dag lærer at om noen oppnår noe, så må det unnskyldes av andre og man har lov å rakke ned på dem. Da har du lov å slenge dritt, “bare fordi”. Du har plutselig lov å si at suksessen skyldes noe negativt og det ikke var fortjent, selv om det mest sannsynlig var fortjent som faen.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Det er lov å gi bort litt skryt når andre lykkes, og det er lov å gi bort skryt om du selv lykkes med noe. Det er lov å heie frem andre over målstreken. Og – det er faktisk lov å være sjalu. Uheldigvis er det også lov å ytre egne meninger i dette landet, noe jeg daglig ser folk misbruke så til de tusner over nettet. Det er ikke kult å lese en artikkel på VG om noen som har lykkes og nådd toppen, for deretter å kommentere nedlatende ting i kommentarfeltet som om du er så mye bedre. Kan du klikke “send” med god samvittighet? Gjør det deg selv til et bedre menneske?

Jeg har tidligere vært redd for å kunne skryte litt av meg selv og fortelle mine gode kvaliteter. Hvorfor er det mer sosialt akseptabelt å fortelle de negative sidene ved deg selv, fremfor de positive? For sånn er det jo. Spør du noen om de kan si 5 positive og 5 negative ting om seg selv, så kvier de seg for å si de positive – mens de negative kommer på løpende bånd.

Så en liten utfordring til dere – kommenter noen positive sider ved deg selv under her. Skryt litt! Jeg vil så gjerne høre hvilke gode kvaliteter dere har, og at dere skal være stole over dere selv

Beklager om innlegget ble litt rotete, her skrives det bare ut fra tankene!