Jeg startet å blogge da jeg gikk i 9ende klasse, jeg var ung og tenkte egentlig ikke så mye over hva jeg skrev før jeg postet det. Innleggene trengte ikke å ha så mye spennende innhold, bare jeg fikk postet ett eller annet på bloggen for å holde den i livet. Det kunne være et bilde med kun en eneste setning over, og slike innlegg husker jeg at jeg postet mye av.

I dag vil jeg helst ha en del innhold i innlegget før jeg poster det, det skal helst ha litt mening og jeg burde ha noen nye bilder å dele. I den perfekte bloggverden ordner jeg meg hver dag for å ta bilder, finner på nye, spennende ting å skrive om som jeg ser at leserne liker. Jeg trenger ikke å ha flere tusen lesere, det har aldri vært mitt mål med bloggen egentlig. Jeg har ikke siktet mot toppen og tror egentlig aldri jeg blir å gjøre det. Om det hadde vært mitt hovedmål så hadde jeg nok ikke blogget enda den dag i dag, siden det har gått så mange år og jeg enda ikke har fått en topplassering.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg blogger for meg selv, og selvfølgelig for de som leser bloggen min. Jeg skriver fordi det er noe jeg liker å gjøre og jeg føler nesten at det er mitt fristed, i en verden hvor man ellers ikke skrive så mye bortsett fra når man sitter på skolebenken. Jeg liker å kunne se tilbake i tiden hvordan ting var, hva jeg tenkte og følte. Hvordan jeg så ut og hvilke meninger jeg hadde, selv om jeg ikke er av den typen som har blogget om så alt for mye følelser og meninger.

Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvorfor jeg blogger når jeg ikke har flere tusen lesere. Sånn som det er blitt i dag virker det som om det kun handler om lesere, det handler kun om likerklikk og det å bli kjent. Alle andre som blogger er bare teite, for hvorfor blogger folk som meg – som ikke ligger på topplisten? Det virker som om folk ikke tror det er mulig å gjøre det for sin egen del, eller for at man liker det. Som om folk tenker at blogging er kun for de som tjener gode penger på det og kan ha det som fulltidsjobb.

Det blir som å spørre en som spiller fotball – hvorfor gjør du det, når du ikke får penger for det? Blogging kan være en jobb, men det kan også være en hobby. På lik linje som fotball, håndball, sjakk, matlaging og pcspill. Noen er kjempegode og kan leve av å gjøre det – andre må nøye seg med å ha det som hobby. Å blogge er noe jeg trives med å gjøre og noe jeg garantert blir å gjøre i enda noen år. Jeg trives her på mitt lille fristed. Siden som er min, og bare min. Det er noe av det koseligste jeg vet å gjøre og selvfølgelig er det morsomt når folk liker innleggene jeg skriver. Alle liker å få skryt en gang i blant, inkludert meg selv.

Og jeg trenger ikke å tjene sekssifret i måneden for å gjøre noe jeg liker å gjøre, selv om det sikkert hadde vært forbanna morsomt og deilig å kunne gjort det. Og jeg bryr meg forsåvidt fint lite om de som mener at hobbyen min med bloggen, er teit og flaut. Jeg trives egentlig greit her nede på bunnen – med 50.000 mindre lesere enn de som ligger på toppen.