Litt sen oppdattering etter helga, men men. Jeg har nettopp brukt litt tid på å gå gjennom alle bildene jeg tok av lillebror og søskenbarnet mitt etter konfirmasjonen, det er alltid et arbeid å skulle se gjennom i ettertid – men det ble mange bra bilder! Så da gjenstår det bare å se hvilke bilder de velger å bruke.

Jepp, de alle vokser i fra meg. Men det går greit, så lenge lillesøsteren min i det
minste holder seg på samme høyde som meg når hun blir eldre, haha.

Kjolen skulle jeg egentlig legge ved link til, men nelly har visst litt problemer i dag. Tar det til helga <3

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Konfirmasjonen var kjempekoselig, og det er alltid gøy å møte familie man som regel ikke møter så ofte. Men jeg følte litt på den der “uttafor” følelsen, med tanke på vi “kun” er halvsøsken. Jeg kan liksom ikke relatere meg til hele hans andre familie, selv om jeg har god kontakt med noen av dem. En av gjestene på farsiden hans sa også “nei, er DU her! så koselig at du kom” som om det var overraskende at jeg var i konfirmasjonen til min egen bror. Lillesøsteren min, som er hans “helsøster”, ville jo aldri fått en slik kommentar for eksempel. Og jeg vet at hun sikkert ikke mente noe vondt med det, men det forsterker bare følelsen av at jeg er litt alene. Litt uttafor.

Slike ting som dette er vanskelig å skulle forklare til andre enn de som føler det likt som meg. Det er ikke vits å prøve å forstå engang, om du ikke selv er i en lik situasjon med søsken. Og jeg prøver ikke å være stakkarslig eller få noen til å synes synd på meg, for det er jo ikke direkte synd på meg. Jeg har fire flotte søsken som jeg elsker over alt på jord, og ville gjort alt for. Det er bare noe som har vært i tankene mine, og jeg trengte å få det ut 🙂