viktig å komme seg ut av senga.

Å få vite i går at jeg muligens mister jobben fra 1.desember har vært utrolig tungt. Og ingen som ikke har vært i samme situasjon som jeg er i nå, kan føle på den følelsen jeg sitter med. Jeg sov knappe 3 timer i natt før jeg sto opp og dro på jobb. Noen ville kanskje sagt at det lureste ville vært å holde seg hjemme, men jeg tenker tvert i mot. Spesielt med tanke på hvor jævlig det var for meg å sitte alene hjemme i går etter jobb. Da er det viktig å komme seg ut av senga.

Kan vel si at det var en spesiell følelse å våkne i morges kl 08 og faktisk GLEDE seg til å dra på jobb, når situasjonen er som den er. Men det jeg gledet meg til var å være sammen med alle de andre. Ha noen å snakke med som forstår og sitter i samme båt. Så vi har hatt mange gode samtaler i dag oss kolleger imellom, med lederne våre og med våre tillitsvalgte som har vært tilstede hele dagen. Jeg setter så umåtelig stor pris på alle og enhver og føler at vi er heldige som har hverandre. Når det først skulle komme opp et forslag om å legge ned så er jeg på en måte glad for at vi er såpass mange, for da har vi i alle fall hverandre å støtte oss på og snakke med.

Som jeg nevnte i går hadde jeg ikke trodd under allmøtet at det kom til å bli så tungt. Jeg sliter enda med å tro på at det er sant. Det har vært den merkeligste arbeidsdagen jeg noen gang har hatt og jeg har kjent at stemningen har vært laber over hele huset. Jeg håper jo selvfølgelig ikke at nedleggelse blir en realitet og jeg håper såklart noen klarer å redde oss. Kommunen, politikere, aviser, staten. Noen. Batman, hallo? Haha neida. Forsvarsmekanismen har slått inn i hele dag, og det var bare en av mange sykt dårlige vitser. Men jeg er hvertfall realistisk, og har allerede begynt å tenke på tiden fremover.

Så hva skal jeg gjøre om jeg faktisk mister jobben? Skal jeg flytte til Oslo? Trondheim? Bodø? Lofoten? Skal jeg begynne å studere? Skal jeg finne meg en midlertidig jobb? Skal jeg holde meg hjemme en stund?

En ting er i alle fall sikkert. Jeg blir ikke å ta meg noen “fri-måneder”, på noen måte. Jeg skal rett tilbake i jobb og ikke risikere å bli stående uten jobb i lange, lange tider. Som den realisten jeg er har jeg allerede sett på ledige stillinger i natt. Klarte riktignok kun å se i 5 minutter før jeg måtte lukke hele finn, det er faktisk så tungt å innse at jeg skal forlate en så fin arbeidsplass. Men jeg vet nå sånn ca hva som rører seg i arbeidsmarkedet. Og det er fint lite, når man ikke har utdanning. De aller fleste jobbene må man være faglærte i, og for meg som er ufaglært er ikke det noen særlig god nyhet.

Men det ordner seg vel alltids for snille piker 🙂 Bare 11 dager til man vet mer.

Enda et gammelt bilde fordi jeg har valgt å gå all natural i dag, som følge av humøret og lite søvn.

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg