har jo et lite håp

Jeg begynner å merke på formen at det er tungt å vente på en avgjørelse. Jeg føler jo innerst inne at det går mot nedleggelse, men likevel har jeg et lite håp. Håpet ble egentlig enda større når vi i går fikk vite at fylkeskommunen har fått innvilget inntil 30 dagers utsettelse på avgjørelsen. Personlig synes jeg både det er godt og vondt. Godt fordi jeg vet at det er mer tid å kjempe på, men vondt fordi det ikke er så alt for lett å sitte på jobb mens alt det her pågår. Det er en stor påkjenning for alle og det merkes godt på folk.

Men jeg er på jobb. Jeg står opp om morningen. Det er godt å komme på jobb å møte mine kolleger og snakke om alt og ingenting. Vi drar vitser, spøker med hverandre og har generelt en veldig god tone til tross for omstendighetene. Nok en gang – jeg er så utrolig glad vi har hverandre! Nå skal det kjempes videre for å beholde arbeidsplassen vår. Det er så viktig at Telenor som et stort selskap er synlig også i nordnorge, noe jeg håper de ser. I tillegg har vi faktisk arbeidsoppgaver som kan flyttes til oss, som Telenor i dag har valgt å outsource til et annet firma i Sverige.

Jeg har enda håpet i behold og håper hver eneste dag at vi skal få beskjed om at vi ikke trenger å bekymre oss lengre. For det kan egentlig skje når tid som helst i løpet av disse 30 neste dagene. Men det vil også si at vi når som helst kan få beskjed om at arbeidsplassen vår blir nedlagt.

Men så vil jeg dele noe litt koseligere! I går var det et utrolig vakkert nordlys her. Jeg tok med meg kameraet rett utenfor døra mi og tok disse bildene, mens jeg ble stående å beundre det. Jeg vil nok alltid være en sånn person som blir ekstremt fascinert over naturen og spesielt nordlyset. Jeg elsker det, og det beroliger meg veldig.

Siste innlegg