nedlagt blogg i et halvt år

Ok så denne bloggpausen jeg (ved et uhell) tok ble kanskje litt lengre enn forventet. Jeg har nesten ukentlig tenkt på når jeg skal starte igjen, men så har det bare blitt med tanken. Jeg har nok av bilder å dele, når jeg tenker meg om, for jeg tar flittig bilder med mobilen. Så at jeg ikke har bilder å dele, blir en løgn.

Men så ble en uke til en måned, og en måned til to. Og plutselig sitter jeg her, SYV måneder etter og blogger. Altså wow. Dette er den desidert lengste pausen jeg har hatt, siden jeg opprettet min første blogg i 2008. Jeg kan vel ikke kalle det pause heller når det har gått så lang tid, så jeg har kanskje hatt en nedlagt blogg i et halvt år. But hey, here we are (go) again <3 Og ikke bare har jeg tenkt tanken på å oppdatere bloggen igjen, men fristelsen for å lage meg youtube-kanal har også vært her. Men den tanken, forblir enda bare en tanke.

For en måned siden tok jeg meg ulønnet ferie for å dra en tur til Lofoten. Charlotte kom opp fra Oslo med kjæresten Thomas, og de ville at jeg skulle bli med dem til Lofoten. Så da pakket jeg og dro til mamma! Og GJETT om de valgte rette uken å komme opp på. Været vi har hatt i det siste er bare to die for, og jeg kjenner jeg blir ekstremt lykkelig av å se på bildene her. Sol, varme og jeg har faktisk vært på fjelltur. Typ min andre fjelltur i Lofoten siden jeg flyttet dit i 2001. Det er ganske skammelig, og da jeg endelig var på toppen innså jeg at dette må det bli mer av. For en fantastisk natur vi har i Lofoten!! Og i nord generelt. Jeg får ikke sagt det nok, og uansett hvor mange år som går – så er jeg like trollbundet av naturen og omgivelsene. Til og med på den verste vinteren, elsker jeg å sitte inne og nyte det dårlige været. Storm og vind er faktisk noe av det koseligste jeg vet om, og hver gang jeg drar til Lofoten om vinteren ber jeg om dårlig vær haha.

Fjellet vi var på heter Mannen og ligger mellom Hauklandstranda og Uttakleiv. Det er 400 moh og jeg synes det var et enkelt fjell for en nybegynner som meg, og utrolig fin utsikt på toppen. Nå har jeg fått mersmak, og med tiden skal jeg ha vært på alle fjell i Lofoten. Innenfor rimelighetens grenser, såklart. Jeg bestiger ikke de høyeste med det første, haha.

Bildet under er tatt på min barndomsplass. Man svinger av en liten avstikker fra hovedveien for å komme dit, og hver gang jeg kjører til Leknes må jeg svippe nedenom en tur. Merkelig hvordan man kan få en ro over seg, bare ved å være på en bestemt plass. Og slik har jeg det i Lofoten, jeg blir bare avslappet og lykkelig. Verdens fineste og beste plass.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg